– Vi må lage et arbeidsmarked for de folkene vi har

«Ikke siden før finanskrisen har det vært større mangel på arbeidskraft med rett kompetanse i Norge», skrev Regjeringen i en pressemelding i forbindelse med Utsynsmeldingen om kompetansebehovet i Norge som kom tidligere i år.

Kan det være slik at det som skal være med på å løse kompetanseutfordringene, som effektivisering og digitalisering, i virkeligheten er med å skape dem? Det spørsmålet stilte Marit Aure, professor i sosiologi og kjønnsstudier ved Universitetet i Tromsø, under et foredrag på årets Premiss-konferanse.

– Effektivisering, digitalisering og produktivitet er blitt normalen i arbeidslivet, men ulempen er at kravene er så høye at det er med å skyve en del mennesker ut av arbeidsmarkedet. Så settes det i gang kompensatoriske ordninger som skal få folk inn igjen, sier Aure.

Under foredraget viste Aure fram et bilde av en melkebil der det satt en hjelper eller assistent, ved siden av sjåføren. I dag er det lite igjen av den slags type «hjelpejobber».

– Det skapes lett et bilde av at det er de unge som verken studerer eller er i arbeid, og som kanskje er uføre, det er noe galt med. Men hva om det er noe galt med hvordan samfunnet er rigget? spør Aure.

Kan det å ansette flere «hjelpere» bidra til at også de uten «riktig» kompetanse får en fot innenfor arbeidslivet? Aure tror problemet med utenforskap bør tilnærmes på en ny måte, og at partene i arbeidslivet må snakke mer om hvordan vi best kan inkludere de folkene vi faktisk har.

– Kan en mulighet være å lyse ut opplæringsstillinger, stillinger der deltid kan være en mulighet, eller åpne for at søkere bare svarer på en del av utlysningsteksten, spør hun.

Anne Hege Strand, forsker ved Fafo, håper gjennom det nye forskningsprosjektet «Engaging work places» å komme opp med noen løsninger på å få unge i arbeid. I samarbeid med NHO, LO og Frisch-senteret, er målet å hjelpe den tiendelen av unge som står uten verken arbeid, utdanning eller opplæring.

– Av disse ti prosentene er det definitivt mange som er i stand til å gjøre noe. Vi har et tiltaks- og stønadssystem som sykeliggjør unge, sier Strand.

En av utfordringene bunner i at ungdom som ikke har jobbet, heller ikke kvalifiserer til å få arbeidsledighetstrygd.

– For å få trygd i dag må du ha en diagnose. Ofte er det en psykisk diagnose, og da har du fått en identitet som syk i stedet for at det du har av styrker og kvaliteter vektlegges.

Fafo har foreslått å innføre det de kaller ungdomslønn for å unngå unødvendig sykeliggjøring av unge. Strand forklarer at det er en trygdeytelse til unge som står utenfor arbeid og skole, hvor det ikke stilles krav om at man må ha en diagnose for å få inntektssikring og arbeidsrettet oppfølging fra NAV.

I prosjektet vil de de ulike virkemidlene for å få flere i jobb, knyttet opp mot både virksomhetene og partene i arbeidslivet bli undersøkt. Strand er glad for at de har med seg både LO og NHO i det fireårige prosjektet.

De vil blant annet se på hvordan ordninger der arbeidsgiver bidrar til kompetanseheving i bedrifter kan innrettes bedre.

– Det er mangel på arbeidskraft, og vi må bruke de ressursene vi har. Systemet som gjør at det er enklere å få folk på trygd enn i arbeid er problematisk, både moralsk og samfunnsmessig, sier Strand.

Simen Markussen, arbeidslivsforsker ved Frischsenteret, mener at det etter flere tiår med diskusjon om arbeidskraft- og kompetansebehov, er på tide å komme med en erkjennelse: Teoretisk utdanning er ikke for alle.

– Mangelen på kompetanse er reell, men vi må klare å ha flere tanker i hodet på én gang. Vi må lage et arbeidsmarked for de folkene vi har og ikke gjøre utdanning viktigere enn det er.

Markussen tror det kan være mulig å få ned frafallet i videregående skole, som ligger på rundt 20 prosent, ved å la lage mer praktiste løp som gir en form for fagbrev der det stilles lavere krav til teoretiske fag.

– Her skjer det noe spennenende. Fra neste høst vil modulbasert opplæring i videregående skole tilbys, dette er en mer fleksibel måte å lære og bygge kompetanse på.

Spørsmålet «Hvordan øke statusen til yrkesfagene?» har vært på agendaen i flere år, og oppskriften har oftest vært å fylle på med mer teori. Det at status er blitt likestilt med høyere teorikrav mener Markussen i seg selv er feil innfallsvinkel. Det er det motsatte av å lage et arbeidsmarked for de folkene vi faktisk har.

– Fagskolene er opptatt av at det skal kalles høyere yrkesfaglig utdanning, og målet er å få status som høyskole. Men med dette kommer også høyere krav til teori og lesing, med den følge at mange ekskluderes.

Et annet forslag for å få flere i arbeid er å unngå unødvendige kompetansekrav ved ansettelser, slik at det ikke bygges en mur rundt arbeidslivet for dem som ikke har lykkes på skolen.

– Det settes en del deltakelsesbarrierer fordi det stilles krav til kompetanse som kanskje ikke er nødvendig. Jeg mener det må gjøres en gjennomgang av kompetansekravene i alle yrker. Det kan også rette på problemet med mangel på arbeidskraft.

Markussen er spent på hva som blir utfallet av å teste ut en ordning som heter trygdejustert lønn. Ordningen er foreslått av Sysselsettingsutvalget, og er en mer fleksibel måte å kombinere trygd og arbeid på.

Trygdejustert lønn skal gjøre at personer som har redusert arbeidsevne likevel kan være på jobb fulltid. Arbeidsgiver betaler lønn tilsvarende den faktiske produktiviteten til den ansatte, mens resten kompenseres med uføretrygd.

Markussen mener også lønnstilskudd er et godt virkemiddel for å øke etterspørselen etter personer med lavere produktivitet.

– Skal vi lykkes med inkluderingsarbeidet er vi helt avhengig av at de som tar beslutningene om å ansette, altså arbeidsgiverne, opplever at inkludering lønner seg, avslutter Markussen.

Vil du fordype deg mer i fremtidens velferdsstat og arbeidsmarked? Du kan få med deg alt fra Samfunnsviternes Premisskonferanse 2023 i videoen nedenfor.