Ung og ufør – den nye normalen?

Dette er ikke en ny tendens. Tvert imot har utviklingen pågått hele det siste tiåret. For mens antallet eldre uføretrygdede har gått ned, har det blitt flere uføretrygdede i aldersgruppen 18-29 år.

Økningen har skjedd samtidig som det er en stigning i antallet psykiske diagnoser blant unge nordmenn. I henhold til en rapport Oslo Economics utarbeidet for Arbeids- og sosialdepartementet i 2020, henger disse tallene sammen.

Statistikksjef i NAV, Ulf Andersen bekrefter at sammenhengen mellom psykiske lidelser og uførhet fortsatt er gjeldende.

– Én viktig faktor bak veksten i unge uføre under 30 år er at stadig flere får innvilget uføretrygd når de er 18 år. Dette ser ut til å skyldes en økning av barn og unge med alvorlige psykiske lidelser, forklarer Andersen.

Han viser til at det ifølge Folkehelseinstituttet har vært en økning i antallet unge som rapporterer om psykiske plager, men understreker likevel at dette ikke nødvendigvis betyr at de unges psykiske helse er forverret.

– Flere studier peker på en økt tendens til å medikalisere eller sykeliggjøre det at unge faller ut av arbeid eller utdanning. Arbeidsavklaringspenger (AAP) er den eneste statlige ytelsen unge som ikke har vært i arbeid kan ha rett på, men den har et medisinsk inngangsvilkår. Også her er det blitt trukket frem at dette kan føre til at unge med sammensatte problemer sykeliggjøres, sier Andersen, og viser blant annet til en studie utført ved økonomisk fakultet ved Universitetet i Oslo.

Den psykiske helsefaktoren er også avgjørende når vi ser på antallet sykemeldinger. Så langt i 2023 har ikke bare sykemeldinger generelt økt mest i aldersgruppen fra 30 til 40 år, psykiske lidelser er også den diagnosen som øker mest i denne gruppen. Sykefravær som skyldes psykiske lidelser utgjorde hele 1,9 millioner tapte dagsverk bare i andre kvartal i 2023.

Statistikksjefen i NAV understreker likevel at psykiske lidelser ikke er den eneste forklaringen på økningen av unge uføretrygdede. På den ene siden har dødeligheten blant barn med ulike typer funksjonshemninger gått sterkt ned, og mange av disse uføretrygdes når de fyller 18 år. Samtidig kan endringer i reglene for varigheten til de midlertidige helserelaterte ytelsene, arbeidsavklaringspenger og dens forgjengere, også ha bidratt til økningen.

– Dette ser ut til å være en årsak til den kraftige veksten i antallet nye unge uføre de senere årene, sier Andersen.

Ulf Andersen understreker at NAV gjør mye for å hjelpe unge uføre, uansett årsaken til at de er trygdet.

– Alle som mottar uføretrygd og som ønsker hjelp eller støtte fra NAV, har rett til å få vurdert hva NAV kan hjelpe med av arbeidsrettede tiltak, jobb eller andre virkemidler. Det gjelder ikke minst unge som har denne pengestøtten, sier Andersen som også trekker frem ulike lokale initiativ.

Også for unge mottakere av AAP, forsøker NAV å gripe inn.

– NAV gjør mye for å bistå denne gruppa. Selve AAP-ordningen er innrettet med tanke på å hjelpe mottakerne med å avklare sine muligheter i arbeidsmarkedet, prøve ut arbeidsevnen og forhåpentligvis komme styrket ut med tanke på arbeid. For unge mottakere er det ekstra viktig å sørge for god arbeidsrettet oppfølging, forklarer statistikksjefen.

Andersen viser spesielt til en ordning som trådte i kraft i juli i år, den såkalte «Ungdomsgarantien». Ordningen skal sikre god og tett oppfølging av unge fra fylte 16 år og fram til de blir 30 . For å få til dette, er et sentralt grep i den nye ungdomsgarantien at den enkelte veileder skal følge opp færre unge enn de gjør i dag.

Spørsmålet er om de ulike tiltakene for å bistå unge som står i fare for å bli uføre, treffer målet.

Caspar Seip ved Uroskolen AS i Oslo er ikke overrasket over at psykisk helse er en viktig årsak til økt uføre blant unge.

– De unge klarer ikke møte fremtiden med tillit, understreker Seip.

Ifølge Seip er det både globale faktorer og spesifikke trekk ved det norske samfunnet som er med på å forklare hvorfor så mange unge sliter.

– Den felles fortellingen vi har om fremtiden har endret seg radikalt de siste 20 årene. For de unge virker fremtiden vag og eksistensielt truende fordi vi nå møter en økende usikkerhet om hva som kommer til å skje med jorden vi bor på, med vårt habitat, forklarer Seip.

Seip, som til daglig jobber med å hjelpe mennesker med å håndtere uroen livet gir oss, sier at det også er en del spesifikke trekk ved det norske samfunnet som kompliserer situasjonen ytterligere.

– Rommet for det som blir godtatt er blitt trangere, før var det nok et langt større spenn i det som ble ansett som et godt liv. Vi har utviklet en suksesskultur som gjør at mange faller utenfor. Suksess er jo avhengig av at noen ikke har suksess, understreker Seip.

Uroskole-læreren peker på at den norske skolen, med alle sine læringsmål og rapporteringsplaner, allerede fra tidlig alder innstiller barna på at livet er en utfordring som man må klare. Frykten for å ikke møte kravene henger ifølge Seip sammen med frykten for ikke lenger å høre til, fordi det å høre til er linket til nettopp suksess. Slik er det nok mange steder i verden, men i den norske kulturen forverres problemet av at vi ikke lærer å takle smertefulle situasjoner.

For å endre kurs mener Seip at vi mennesker i langt større grad må lære å håndtere vonde følelser og motgang. Økningen i antallet uføretrygdede kan imidlertid være et tegn på at vi sliter med å klare akkurat det.

– Vi lærer ikke å møte de mørke sidene av livet, de vonde følelsene, vi vet ikke hvordan vi skal gjøre det og prøver bare å unngå uro. Det fører til at uroen inni oss øker og mange av oss reagerer da med det vi kaller «fight, fright eller freeze», der freeze vil si at man blir lammet av situasjonen, avslutter Seip.