fbpx
Nyheter

La studentene velge studieretning selv!

Nyvalgt leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Oline Sæther slår et slag for den motiverte studenten og mener studentene bør få velge studieretning selv.

– Dersom man skal begrense valgmulighetene til hva folk kan studere, tror jeg vi kan ende opp med umotiverte folk som raskt forlater yrket, sier Oline Sæther.

I kjølvannet av en rekke utredninger den siste tiden, som Kompetansebehovsutvalget og Helsepersonellkommisjonen, har det blitt satt søkelys på at Norge vil mangle arbeidskraft i mange sektorer i årene som kommer. Sæther mener likevel ikke at dette bør påvirke studentenes studievalg.

– Studenter velger utdanning basert på hva som er viktig for dem; noen er mest opptatt av et trygt arbeidsliv, mens andre har interesser de ønsker å fordype seg i under studietiden og tenker mindre på hvilket yrke de vil rette seg inn mot.

Oline_Saether_Foto_NSO_Skjalg_Bohmer_Vold_23-scaled-aspect-ratio-9-16
Portrettbilde av NSO-leder, Oline Sæther

Nyvalgt leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Oline Sæther slår et slag for den motiverte studenten og mener studentene bør få velge studieretning selv. Foto: NSO/Skjalg Bøhmer Vold

Med usikre økonomiske tider er Sæther uansett sikker på at mange studenter vil ta «samfunnsnyttige» valg der de er sikret jobb. Samtidig understreker hun at det har stor verdi for samfunnet med et bredt kompetansemangfold, og poengterer at det handler om kompetanseberedskap.

– Vi vet ikke hva slags kompetanse vi trenger i fremtiden. Derfor gjør vi lurt i å sikre miljøer også innenfor de fagene som oppfattes som mindre samfunnsnyttige. Kanskje er det nettopp de fagmiljøene som har svaret på den neste store samfunnskrisen, poengterer NSO-lederen.

Ingen motsetning

At det skulle være en stor motsetning mellom studentenes ønsker og samfunnets behov, stiller Sæther seg skeptisk til. Hun understreker at de aller fleste studenter velger etter interesse med et ønske om å få brukt kompetansen sin i arbeidslivet.

– Det er ofte til samfunnets beste at arbeidslivets behov blir møtt og stillingene fylt med folk som opplever arbeidet som nyttig og interessant. At studentenes interesser og arbeidslivets behov skal vektes opp mot hverandre mener jeg blir litt intetsigende, utdyper Sæther.

Likevel er det en kjensgjerning i dag at mange sektorer ikke klarer å rekruttere nok folk. Nøkkelen for å få dette regnestykket til å gå opp er, ifølge Sæther og NSO, å gjøre yrkene med arbeidskraftsbrist attraktive nok.

– Det viktigste samfunnet kan gjøre er å gjøre yrker det er et stort behov for attraktive for unge mennesker å søke seg til. Da rekrutterer man motiverte folk som bevisst har valgt nettopp den veien, avslutter lederen i NSO.

Det viktigste samfunnet kan gjøre er å gjøre yrker det er et stort behov for attraktive for unge mennesker å søke seg til. Da rekrutterer man motiverte folk som bevisst har valgt nettopp den veien.

Vanskelig å spå om fremtiden

I likhet med NSO, har også Akademikerne fremtidens kompetansebehov høyt på agendaen. Leder Lise Lyngsnes Randeberg deler Sæthers betraktninger om at motivasjon må være styrende for studievalg – ikke minst fordi det uansett er vrient å skulle velge strategisk:

– Det er vanskelig å vite hva slags kompetanse vi trenger i fremtiden og derfor er det vanskelig å si hva som vil være et strategisk godt valg. Eldrebølgen og grønn omstilling er endringer vi visst om lenge, og som man kan ta høyde for.

Randeberg legger til:

– Oljeprisfallet i 2014, korona og nå krigen i Ukraina har kommet uten forvarsel. Det har endret samfunnet og hva slags folk arbeidsmarkedet trenger.

Lise-i-Akademikerne-scaled-aspect-ratio-9-16
Portrettbilde av Lise

I likhet med NSO, har også Akademikerne fremtidens kompetansebehov høyt på agendaen. Foto: Akademikerne

Akademikernes leder slår derfor et slag for grunnkompetanse der det ikke tenkes for smalt på hva behovet og relevansen er her og nå, men der fokuset er å utdanne folk for et arbeidsliv som er langt og skiftende. Hun peker på at selv om teknologer og ikt-eksperter naturligvis er viktige, trengs det både jurister statsvitere og humanister som kan sette ting i sammenheng, analysere og se de lange linjene.

– Uansett hva samfunnets behov er, er en ting sikkert: Ingen jobber i et vakuum, vi trenger folk med ulik kompetanse som jobber sammen – da finner vi de gode løsningene, understreker Randeberg.

Utdanning hele livet

Selv om lederen i Akademikerne mener grunnkompetanse er nøkkelen i møte med de omstillingene samfunnet vil trenge i årene som kommer, er hun likevel tydelig på at dette må kombineres med kompetansepåfyll og tilbud om etter- og videreutdanning gjennom hele livet.

– God grunnkompetanse er en god «grunnmur» å bygge videre på. Og alle må oppdatere kompetansen sin gjennom arbeidslivet, avslutter Randeberg i Akademikerne.