Studenter regnes som fattige i Norge: – Umulig å leve av studiestøtten

– Man må lete lenge etter en student som mener studiestøtten er nok til å leve av, sier styreleder i Studentsamskipnaden SiO, Stine Johannessen.

Fattigdomsgrensen i Norge er beregnet til 247 000 kroner, ifølge EUs indikator. I skoleåret 2021 og 2022 er basislånet for studenter satt til 126 357 kroner.

Det vil si at fulltidsstudenter uten deltidsjobb lever langt under fattigdomsgrensen i Norge.

– Målet bør være at studenter skal kunne studere på fulltid uten å måtte ta på seg en deltidsjobb. I dag er det kun et fåtall som klarer det, sier Johannessen.

I en undersøkelse fra 2018 svarte 70 prosent av norske studenter at studielånet ikke strekker til, og at en deltidsjobb derfor er nødvendig.

For tre år siden flyttet Johannessen til Oslo. Hun er styreleder i SiO og studerer HR, organisasjonspsykologi og ledelse på Høyskolen Kristiania.

– Heldigvis for meg er arbeidet i SiO lønnet. I storbyene er det nærmest umulig å kun leve av studiestøtten, sier hun.

Før Johannessen flyttet til Oslo, fullførte hun en bachelor i Europastudier i Trondheim. Der levde hun derimot kun av studielånet.

– Det var slitsomt. Noen måneder ble jeg nødt til å lete frem noen siste kroner for å få råd til brød. Jeg har vært i den situasjonen mange studenter er i nå.

Johannessen mener studenter bør kunne fokusere på studier i første rekke.

– En deltidsjobb er ikke negativt i seg selv, men studiestøtten vi har i dag legger ikke til rette for fulltidsstudenten, sier hun.

– Mange studenter må tenke seg ekstra nøye om før de oppsøker nødvendigheter som lege og tannlege fordi de rett og slett ikke har råd. Studiestøtten burde dekke basisutgiftene i et liv og det gjør den ikke nå, sier Johannessen.

Hun tror at økonomi er tabubelagt i flere studentmiljø.

– Mange studenter har rett og slett ikke råd til en vennemiddag, men det er for mange vanskelig å si høyt, sier hun.

Selv om Johannessen selv har betalt jobb ved siden av studiene, tenker hun fortsatt over pengebruken i det daglige.

– Min oppfatning er at staten svikter studentene. De bør tilrettelegge for at vi også kan leve normale liv.

Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) er statssekretær i Kunnskapsdepartementet. Hans oppfatning er at studenter med deltidsjobb er en viktig ressurs for samfunnet.

– Vi vet at mange studenter har en trang økonomi og behov for å jobbe en god del ved siden av studiene. Men det er også et faktum at norske studenter har tilgang til en av verdens beste utdanningsstøtteordninger. De siste årene har utdanningsstøtten økt, og den er økt utover prisveksten, skriver Hoel i en e-post til Samfunnsviteren.

Han peker på at arbeidsgivere er avhengige av at studenter arbeider hos dem for å få hjulene til å gå rundt.

– Arbeidserfaring fra studietiden viser engasjement og gir et innblikk i hvordan det er i arbeidslivet. Det kan være fint å ha med seg når man går fra studentlivet og inn i arbeidslivet etterpå.

De siste 20 årene har studentenes kjøpekraft økt med 20 prosent. Utdanningsstøtten har blitt prejustert etter forventet vekst i konsumprisindeksen hvert år siden studieåret 2007-2008, ifølge Kunnskapsdepartementet.

– Det er også foreslått for studieåret som kommer. Dette sikrer at studentenes kjøpekraft opprettholdes, skriver Hoel i e-posten.

Kommer regjeringen til å øke studentenes studiestøtte?

– Nye tiltak og ordninger tar tid å utarbeide. I Hurdalsplattformen har vi varslet at vi skal gjennomgå studiefinansieringen med mål om å legge bedre til rette for både heltids- og deltidsstudenter.

Videre skriver Hoel at regjeringen i fremtiden vil prioritere tiltak som treffer de som trenger det mest.

– Deriblant tolv måneders studiestøtte for heltidsstudenter med barn under 16 år. Vi har også andre målrettede tiltak som letter studentøkonomien, som at vi skal nå 3.000 nye studentboliger årlig i løpet av regjeringsperioden.