Journalistikk + KI = Sant!

I én måned har den italienske avisen Il Foglio laget et firesidersbilag utelukkende skrevet av betalingsversjonen til ChatGPT. Bilaget inneholdt artikler om både dagsaktuelle temaer, internasjonal politikk, teknologi, og kultur – til og med leserbrev, alt skrevet av chatboten. Alle artiklene er tydelig merket med informasjon om at denne teksten er «laget med kunstig intelligens».

Nå som prosjektet er over, trekker redaktøren i Il Foglio, Claudio Cerasa, konklusjonene – som er overveldende positive.

– Vi har lært hvordan KI kan berike det redaksjonelle arbeidet, men også hva den er mindre flink til. For oss er dette bare begynnelsen, vi kommer til å fortsette å bruke KI aktivt, sier Cerasa.

Redaktøren forklarer at for hver artikkel, ble ChatGPT bedt om å skrive en sak på en gitt lengde og med en bestemt redaksjonell profil. For eksempel laget chatboten en sak med denne overskriften: «For å forestille seg hvordan en fred mellom Putin og Kiev kan se ut, kan kunstig intelligens være nyttig. Det er en vanskelig oppgave for mennesker, men kanskje mindre komplisert for en maskin».

– Noen ting er chatboten utrolig nyttig til. For eksempel kan den lage sammendrag og trekke konklusjoner av møtenotater fra parlamentet og regjeringsmøter på utrolig kort tid, noe som er veldig nyttig når slike møter slutter sent, og avisen skal være klar til neste morgen, sier Cerasa.

En annen oppgave Il Foglio har brukt ChatGPT til, er bokomtaler.

– Vi kan laste opp en bok i pdf-format på 700 sider, og på fem minutter har vi en bokomtale med den språktonen vi har bedt om, påpeker redaktøren, og legger til at kvaliteten på bokomtalene ofte overgikk forventningene.

Redaktøren er også positivt overrasket over hvor flink ChatGPt var til å være ironisk.

– En av de mest populære artiklene i KI-bilaget ble kalt «Ikke forelsk deg i meg», og handlet om hva man skal gjøre hvis man forelsker seg i en chatbot, smiler han.

Chatboten ble også konsekvent bedt om å sitere kildene den brukte, for å unngå problemer med opphavsrett.

– Noen ganger kopierer chatboten simpelthen andre aviser, sier Cerasa.

Alle artiklene ble imidlertid kvalitetssjekket av en journalist før publisering.

– Av og til tar KI feil, og den sier heller aldri nei til noe, den finner heller opp ting, spesielt hvis spørsmålene er for vage. Derfor er det viktig å stille gode spørsmål, sier Cerasa.

Nettopp evnen til å stille gode spørsmål, vurdere nye problemstillinger og komme på nye ideer i samarbeid og diskusjon med kolleger er områder der KI-eksperimentet viste at menneskelige journalister er uvurderlige.

– Diskusjoner og motsetninger internt i redaksjonen er med på å drive oss fremover, og der kan ikke KI bidra – den er en robot som adlyder ordre, sier Cerasa, og forklarer at redaksjonen nå er i gang med å planlegge ulike måter å integrere KI i sitt daglige arbeide på i tiden som kommer.

For avisen Il Foglio vil det både innebære å bruke KI til for eksempel å skrive artikler om temaer der journalister mangler kompetanse, men også til å samarbeide med utdanningsinstitusjoner for å lære vordende journalister å bruke KI på en konstruktiv måte.

Redaktøren sier at ingen av avisens 23 redaksjonelt ansatte står i fare for å miste jobben til en chatbot i tiden som kommer – snarere tvert imot.

– Vi kommer antakelig til å måtte ansette flere journalister fordi vi bruker kunstig intelligens såpass aktivt, ikke motsatt, sier Cerasa, som legger til at hele formålet med KI-eksperimentet var å finne en måte å stikke hull på ballongen på for å snakke om noe som har sådd mye frykt i journalistiske kretser, nemlig hva KI kan få å si for journalister.

– For oss var det en måte å ta kontroll over utviklingen på, understreker Cerasa.