Stram kommuneøkonomi vil ramme hver enkelt kommune ulikt. Bye forklarer at kommunene kan deles opp i to hovedgrupper. Den første gruppen er den som vil slite mest:
– Det er de kommunene som har store negative resultater, og som heller ikke har noen penger på bok, sier han.
Disse kommunene er blant annet de som har brukt opp disposisjonsfondet sitt. Disposisjonsfondet er oppsparte midler som fungerer som en buffer når økonomien er trang. For de som har brukt det opp kan det bli nødvendig med store kutt og strukturendringer, inkludert i pleie og omsorg, og skole og barnehage – dette til tross for at disse kommunene har fått mer inntekter i 2025.
– Den gruppen må få økonomien i balanse. De må snu hver eneste stein for å kutte driftsutgiftene sine, og rett og slett gjøre alt de kan for å komme seg over kneika og få et positivt resultat igjen, sier Bye.
På den andre siden har vi kommunene som fortsatt har penger på bok, og klarer seg litt bedre. Han opplyser om at dette heldigvis er brorparten.
– De sliter også, men kan ta kuttene over lengre tid. Kuttet merkes kanskje ikke like umiddelbart på det kommunale tjenestetilbudet som hos den andre gruppen, sier han.
De kommunene som klarer seg best, er de med store naturressurser. Bye peker blant annet på Frøya kommune, som har høye havbruksinntekter og mye bedre resultater enn de fleste andre kommunene. Han poengterer likevel at det nye inntektssystemet som får effekt fra 2025, gjør at også disse kommunene får reduserte inntekter.
– Jeg vil også legge til at kommunene leverer et godt tjenestetilbud til sine innbyggere, og det vil de fortsette med selv om de må gjøre eventuelle kutt. Men i kommuner som virkelig sliter så vil de aller fleste sektorene bli berørt, sier Bye.