Svekket kjøpekraft for studenter

Onsdag forrige uke la Samfunnsøkonomisk analyse frem rapporten ‘Studiestøttens kjøpekraft’ som er gjennomført på vegne av Akademikerne. Konklusjonen er tydelig; studiestøtten har svekket seg betydelig i perioden 2002-2023 og dekker stadig mindre av studentenes faktiske kostnader.

Til tross for at studiestøtten har økt i takt med forventet konsumprisindeks de siste 20 årene, viser undersøkelsen at studentene har fått svekket kjøpekraft. Forklaringen knytter seg blant annet til at mange utgifter i samme periode har hatt en høyere prisvekst enn konsumprisindeksen.

En slik utgift som har økt mye i perioden er bokostnader. Der den gjennomsnittlige studiestøtten økte med 2,6 % i året i perioden 2002-2023, økte leiekostnadene i de typiske studentbyene med hele 5,8 %.

I takt med studentenes svekkede kjøpekraft, øker også tiden brukt på betalt arbeid ved siden av studiene. Til tross for at det å jobbe ved siden at studiene ikke er et nytt fenomen, peker undersøkelsen på at økt arbeidstid blant studenter kan gå ut over studietiden. Et kjapt blikk på SSBs levekårsundersøkelse for studenter fra 2021, viser at studenter med jobb i snitt bruker 5 timer mindre i uka på studier, enn de som ikke jobber.

Studentlederen i Samfunnsviterne, Nina Øglænd Johnsen, kjenner seg igjen i denne beskrivelsen. Hun mener svekket kjøpekraft blant studentene fører med seg et økonomisk press og stress.

– Noe jobb ved siden av studiene er bra, men det jobbes for mye. Hvis grunnstøtten er på et nivå man kan leve av, kan det heller være opp til den enkelte hvor mye man ønsker å jobbe – ettersom vi har ulike ressurser, evner og ønsker, sier Øglænd Johnsen.

Da Lånekassen ble opprettet i 1947, var det et virkemiddel for å gjøre høyere utdanning tilgjengelig for alle samfunnslag. Dersom studiestøtten gir lavere kjøpekraft over tid, og i en slik utstrekning at studentene må jobbe stadig mer parallelt med studiene, kan det føre med seg noen utfordringer. I rapporten fra Samfunnsøkonomisk analyse pekes det på at dette i verste fall kan gå ut over studentenes progresjon og læringsutbytte.

Studentlederen i Samfunnsviterne frykter også at en studiestøtte som dekker stadig mindre av studentenes levekostnader, kan føre til økte ulikheter.

– Vi kan havne i en situasjon der de som har muligheten til å få økonomisk hjelp hjemmefra kan velge studier friere. Der noen kan søke studier som krever høyere arbeidsbelastning, vil ikke andre ha samme muligheten, sier hun.