Stadig flere føler seg utenfor

Student Sondre Siira har helt fra tidlig alder følt seg utenfor.

– Helt siden jeg var liten hadde jeg utfordringer med å passe inn. Jeg har alltid følt meg annerledes og ikke blitt møtt på de tingene jeg hadde behov for. Dette førte til at jeg alltid søkte etter fart og spenning. Det var min måte å få bekreftelse på, sier han.

Siira ble senere en del av et rusmiljø og dette gjorde veien tilbake til skole og arbeidsliv vanskeligere.

– En rekke dårlige valg fører til store konsekvenser, og det er disse konsekvensene som gjør at utenforskap varer. Når det begynner å gå noen år med å føle seg utenfor, kan det føre til psykisk sykdom eller kriminell oppførsel.

Tonje Fyhn er forsker og leder for avdeling «Velferd, arbeid og helse» ved forskningsinstituttet NORCE. Hun mener at det er en rekke faktorer som fører til at mennesker havner utenfor.

– I analyser av årsakene til utenforskap blant unge i Norge, ser vi en tydelig sammenheng mellom lav sosioøkonomisk status og risikoen for å havne utenfor skole- og arbeidsliv, forteller Fyhn.

– Videre er psykisk uhelse en betydelig og sentral årsak. Statistikken viser at rundt 60 prosent av uføre under 40 år har psykisk uhelse som hovedårsak til at de havner utenfor.

Fyhn peker også på faktorer som boforhold, foreldrenes sivilstatus og skolefaktorer som er avgjørende for om en person faller utenfor samfunnet.

Siira møtte i 2020 virksomhetsleder i Blå Kors, som jobbet med programmet Steg for steg i Stavanger. Han ville ha med Siira som den første deltakeren på programmet.

– Når jeg kom inn dørene her for tre og et halvt år siden ble jeg møtt av en veileder som spurte meg hva mine mål og drømmer var. Det hadde jeg aldri opplevd før.

I tillegg til å ville bli astronaut hadde Siira et mål om å fullføre videregående skole.

– Etter jeg hadde begynt å mestre å ta opp videregående igjen, så skjønte jeg at det faktisk var mulig for meg å nå mine mål og drømmer. Derfra søkte jeg meg inn på psykologi på Universitetet i Stavanger og kom inn.

I dag tar Siira en bachelor i psykologi, og arbeider som prosjektleder for Steg for Steg ved siden av studiene. Han mener at programmet skiller seg fra andre tilbud han har deltatt på tidligere.

–Forskjellen her var at jeg ble stilt krav til og ble møtt på mine ressurser. Utfordringer som hvor vanskelig jeg hadde da jeg var ung, eller problemene jeg hadde fra jeg var i rusmiljøet, fokuserte de ikke på.

Ifølge Fyhn inneholder Steg for Steg sentrale ingredienser for å hjelpe mennesker som har havnet utenfor.

– Programmet dekker noen nøkkelbehov her som jeg tror mange i den situasjonen trenger. Vi må begynne med et ressursfokus og se hva de ønsker og kan bidra med, istedenfor å ta utgangspunkt i å løse problemene deres.

– Å gi folk relasjoner, sosial støtte og hjelpe de mot målene som de selv setter er helt essensielt, mener Fyhn.

Fyhn mener mange av de offentlige systemene ikke er designet for brukernes behov. Dermed får mange ikke den hjelpen de trenger dersom de faller utenfor skole eller arbeidsliv.

– Hjelpen som gis burde være opptatt av mestring, ressurser og deres egne ønsker. Ikke at de skal tilpasse seg et program eller forventninger i et system. Det har de prøvd i skolen og arbeidslivet, det fungerer ikke.

Fyhn legger til at det er menneskelig å ønske å bidra og å ville være del av noe.

– Den motivasjonen kan være godt skjult i andre problemer. Steg for Steg ser ut til å ta utgangspunkt i en tanke om at den personen jeg har foran meg ønsker et annet liv og vil gjerne bidra, det er bare en del andre ting som har hindret de i å få det til, forteller Fyhn.

Uførestatistikken fra NAV viser at det er en økende trend med unge som opplever utenforskap i Norge. Også Steg for Steg-programmet har merket økning i antall for mennesker som søker hjelp.

–Det er økning i antall brukere og vi merker at det er flere unge som kommer hit for å få hjelp. Det er tøft å leve i dag og flere opplever utenforskap enn før, forteller Siira.

Årsaken til økningen er uklar, men trenden er stabil.

–Det er vanskelig å si nøyaktig hva den økende trenden kommer av, men en del av det er selvfølgelig at flere vet at det finnes hjelp og er opplyst om hvor de skal gå. Trenden har gått stabilt oppover de siste 30 årene og årsaksbildet er sammensatt, forklarer Fyhn.

Selv om programmet til Blå Kors er et viktig skritt mot å snu den økende trenden av flere som opplever utenforskap, er det fortsatt en lang vei å gå.

– Jeg tror ikke vi kan fortsette med masse repareringsarbeid om vi har tenkt å snu den trenden. Vi må se på hvilke grunnleggende systemer barn og unge er en del av, og hvordan vi greier å ivareta grunnleggende behov for mestring og vekst. Jeg skulle ønske det var mye mer søkelys på tidlig innsats, sier Fyhn.

–Om flere unge faller utenfor viktige arenaer så er ikke det først og fremst de unge sitt problem, men samfunnet sitt, avslutter NORCE-forskeren.