Skjeve maktforhold i varslingssaker

Den 21. august 2023 falt dommen i Oslo Tingrett som ga Christian Kaborg medhold i at IKEA hadde sagt han opp på ugyldig grunnlag. Kaborg var fra før av også fratatt vervet som hovedverneombud i IKEA. Nå får han en erstatning på over en halv million kroner. Dommen slår fast at både det å ta fra han vervet og oppsigelsen var gjort på ugyldig grunnlag.

Tingretten kritiserte også IKEA for valg av advokat til å utføre granskingen av varslene mot den ansatte da han var hovedverneombud. Advokaten var nemlig den samme som IKEA brukte i rettssaken mot den ansatte.

Forsker i Fafo, Sissel Trygstad, har forsket på varsling i over 15 år. Hun peker på økningen av bruken av ekstern granskning på bestilling fra ledelsen, slik tilfellet var i IKEA-saken, som en av de viktigste trendene i varlingssaker i dag.

– Det har utviklet seg til å bli en slags granskingsindustri.  De eksterne konsulentene har fått oppdraget, og også betalingen fra ledelsen. Selv om saken skal håndteres objektivt, vil det da ofte kunne stilles spørsmål om hvor nøytral granskingen er. En fare med slike granskinger er at de kan forsterke det allerede asymmetriske maktforholdet mellom ledere og arbeidstakere, sier Trygstad.

Hun mener målet med en granskning bør være å løse sakene på lavest mulig nivå.

Trygstad har tidligere uttalt at det er blitt mindre trygt og mindre virkningsfylt å varsle i dag enn før. En studie viser at mens det i 2010 var 49 prosent som svarte at det kritikkverdige forholdet som det ble varslet om opphørte, eller at forholdene bedret seg, hadde det gått ned til 36 prosent i 2022. Når det kommer til de sakene det varsles mest om, psykososiale arbeidsforhold, er trenden stabil og utgjør i overkant av 40 prosent av varslingene.

Forfatter og undersøkende journalist, Tarjei Leer Salvesen, mener den økende bruken av ekstern gransking i varslingssaker kan sette rettssikkerheten til side.

– Jeg skrev om en varslingssak i Fædrelandsvennen i 2022 som handlet om en kommunalt eid bedrift der fem av bedriftens arbeidsledere varslet om brudd i alt fra sikkerhet til forvaltning av bedriftens eiendeler. Vi fikk inn flere tips, og kunne i tillegg avsløre at daglig leder hadde overtatt tre av den kommunale bedriftens leasing-biler privat.

Styret i bedriften engasjerte en advokat fra KS til å granske saken. Advokaten anbefalte å ikke politianmelde den, men at daglig leder burde få fortsette i en annen stilling i bedriften og beholde bilene. Kontrollutvalget i kommunen krevde etter en stund gransking av saken, og i januar i år konkluderte de med at saken burde blitt politianmeldt.

– Styret anmeldte den tidligere daglige lederen ett år på overtid og etter store advokatregninger. I mellomtiden hadde alle de fem varslerne blitt sykmeldt eller søkt seg bort fra virksomheten.

Leer Salvesen omtaler saken i den nyutgitte boka «De modige – historier om varsling». Her forteller han historiene til åtte avsluttede varslingssaker, fra frisører i Cutters til en kvinne i Forsvaret som ble bedt om å lyve for politiet.

– Som journalist har jeg snakket med mange varslere som har hatt det utrolig tøft, og jeg ble positivt overrasket over at det gikk bra til slutt for så mange av dem. Men det har vært perioder med sykmelding, sluttpakker, og et mørkt mellomspill for de fleste. Alle bortsett fra én ble utsatt for sanksjoner, det som kalles gjengjeldelse.

Han mener varslerne betaler en for høy pris. Og at et nasjonalt varslingsombud kunne endret på dette.

– Det er mye forvirring rundt varslingssaker. Rundt halvparten velger å ikke varsle, fordi de tror det ikke nytter, og er redde for sanksjoner. Hadde vi hatt et varslingsombud slik varslingsutvalget foreslo, kunne vi fått en mer oversiktlig og sikrere håndtering av varsler, og flere ville turt å stå fram, sier Leer Salvesen.

Advokat Birthe M Eriksen mener at kompetansenivået er for lavt hos alle aktører som jobber med problemstillinger knyttet til varsling, også blant jurister og i domstolene.

– Vi har en arbeidsmiljølov der det følger at det er straffbart å utøve gjengjeldelse. Likevel har bestemmelsen så vidt jeg vet kun blitt håndhevet i to saker. Rettsvesenet forstår ikke maktperspektivet i varslingssaker i tilstrekkelig grad, sier Eriksen som undersøkte varsling som fenomen i sin doktorgrad.

Hun trekker fram den såkalte »menneskehandlersaken» som eksempel. Politietterforsker Espen Bø varslet i 2017 om manglende handling og etterforskning i menneskehandlersaker i Vest politidistrikt. Like etter ble han omplassert mot sin vilje, og saksøkte staten for det han mente var gjengjeldelse som følge av hans varsling.

– Han står der alene etter å ha varslet om forhold av stor samfunnsmessig interesse, han blir utsatt for det han opplevde som sanksjoner og han møter regjeringsadvokater med ubegrensede ressurser på den andre siden. Den skjeve maktbalansen er til å få frysninger av, sier Eriksen.

En annen utfordring med varslersaker er at retten til å kreve erstatning for gjengjeldelse er overlatt til varsleren selv å forfølge, og da som et privatrettslig krav.

Varlingsutvalget som advokat Eriksen satt i fremmet et enstemmig forslag om å opprette et uavhengig varslingsombud i 2018. Ombudet skulle tilby bistand av både psykososial art, mekling, granskning og fri rettshjelp. Dette er enda ikke på plass. Eriksen mener Norge burde hatt et lignende system som Nederland. Der har de de et slags todelt hus, der det ene jobber med rådgivning og psykososiale spørsmål. Det andre har granskingskompetanse, kan kreve utlevering av vitner og bevis, og samarbeider med tilsynsmyndighetene.

– Et varslingsombud ville vært et svar på mange av de utfordringene vi ser i dag, som mangel på kompetanse og det skjeve maktforholdet mellom arbeidstakere som varsler på den ene siden, og arbeidsgivere og andre myndighetsorgan på den andre. Flere ville følt seg tryggere på å varsle dersom de kunne henvendt seg til en helt uavhengig og kompetent instans, avslutter Eriksen.