Samfunnet taper på dårlig kvinnehelse

– Ledere må være flinke til å tilrettelegge dersom det er behov for det. Jeg har kronisk migrene, og dersom jeg skulle gått fra nattevakt over til vanlig dagvakt, ville jeg vært helt sluttkjørt.

Det sier Ulrikke V. Mitchell som jobber som sykepleier på Kvinneklinikken på Stavanger Universitetssykehus (SUS). Hun har lest den nye kvinnehelserapporten som kom 1. april i år, og er ikke overrasket over funnene.

I rapporten påpekes det at kvinners langtidsfravær koster samfunnet dyrt. Samtidig som det er stor mangel på arbeidskraft i flere kvinnedominerte yrker, er nemlig sykefraværet blant kvinner langt høyere enn hos menn. Årsaksforklaringer utvalget peker på er at kvinner i større grad står i yrker som er preget av mye relasjonelt ansvar, midlertidighet og deltidsstillinger. Kvinner er også mer utsatt for vold og trakassering, fysiske belastninger og psykososialt stress i jobben. Mange jobber i tillegg turnus, og har dobbelt omsorgsansvar, fordi de tar mye av omsorgsbyrden i hjemmet.

I en pressemelding som ble publisert samme dag som kvinnehelserapporten ble offentliggjort, heter det: «Utvalget foreslår god forebygging, godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet, og et arbeidsliv tilpasset kvinners livsfaser. Utvalget understreker betydningen av at arbeidsplassen er godt organisert og har god ledelse. Flere av tiltakene bør være nasjonale og forskning på kvinners arbeidshelse bør styrkes.»

Alt dette kjenner Ulrikke V. Mitchell seg igjen i fra sin egen tid i helsevesenet. Hun er tidligere journalist, men omskolerte seg under pandemien da hun så behovet for flere hender i helsetjenesten.

– Jeg tror mange kvinner kjenner mer på omsorgsansvar enn det menn gjør, som gjør at de havner i yrker med mye omsorgsbyrde. Og mange kvinner tar også mer ansvar for omsorgen i hjemmet enn det menn gjør. Dermed havner de i en dobbel skvis, sier hun.

Kvinner i Norge har høy yrkesdeltakelse, sammenlignet med mange andre land. 75 prosent av norske kvinner er yrkesaktive, men en tredel arbeider deltid. I følge rapporten er kvinner også overrepresentert i jobber med høyere arbeidsbelastning og lavere selvbestemmelse.

Sykepleier Mitchell mener at rapporten rommer få overraskelser. Da hun leste den forrige rapporten som kom i 2023, kjente hun seg godt igjen, men hun tenkte også at problemet ikke er at vi vet for lite. Problemet er at politikerne gjør  for lite.

-Det trengs mer forskning på kvinnesykdommer. Som sykepleier vet jeg at menn og kvinner er biologisk veldig forskjellige. Noen mener at vi ikke må snakke om kvinnehelse, men om folkehelse. Men vi får ikke bedre folkehelse før vi tør å se på forskjellene. Her nevner hun : menstruasjonssyklusen, graviditet, overgangsalder som eksempler.

– Graviditet er ikke en sykdom, men den kan komme med veldig mange tilleggsplager. Også migrene er en veldig vanlig årsak til sykefravær, og er overrepresentert blant kvinner i fertil alder. Men da jeg snakket med nevrologen min, sa hun at dersom jeg planla å bli gravid, måtte jeg gå av migrenemedisinene i god tid i forveien, for det finnes ingen trygge forebyggende migrenemedisiner for gravide. Da jeg spurte henne om hvorfor, sa hun at det ikke var forsket nok på det. Det går jo ikke an, sier hun.

Mitchell peker på etterslepet i forskningen på kvinnesykdommer som en vesentlig årsak til det høye sykefraværet, og til det høye antallet kronisk syke og uføretrygdede. Hun mener pengene Norge kunne brukt på forskning ville bli tjent inn igjen ved at flere kom seg ut i arbeid – og klarte å stå i det.

– Jeg skulle likt å vite hva det koster samfunnet at mange er langtidssyke på grunn av kronisk migrene, fibromyalgi og muskel- og skjelettplager, sier hun.

Mitchell mener også at Norge bør ta seg råd til å gi sykepleiere lønn mens de er ute i praksis, for å gjøre det mulig for flere å velge dette yrket. Og hun mener staten må gå inn og dekke deler av studielånet, slik at flere ønsker å bli sykepleiere.

-Slik det er nå, advarer unge hverandre på TikTok mot å velge sykepleieryrket. Da jeg selv var ute i praksis, hadde vi altfor få ansatte. Dette førte til at det ble stadige utskiftninger på en avdeling som i seg selv var krevende å jobbe på grunnet veldig syke pasienter. Når studenter er ute i praksis, blir de behandlet på lik linje som en ansatt. Det er ikke en observatørrolle, de blir kastet rett ut i det. Og når en i tillegg må prøve å leve på studielån og ekstrajobber, blir det for tøft for mange, sier hun.

Da hun tidligere studerte journalistikk fikk hun lønn i praksisperioden og kunne derfor konsentrere seg fullt om studiene. Da hun omskolerte seg til sykepleier hadde hun tre ekstrajobber ved siden av studiene for å klare å betale huslånet og andre nødvendige utgifter.

-Jeg tror at mange som har tatt en annen utdanning tidligere og kanskje har fått barn, som kunne tenke seg å omskolere seg til sykepleieryrket, lar være – rett og slett fordi de ikke har råd. Det er synd, sier hun.

Mitchell peker på det absurde i at Norge mangler tusenvis av sykepleiere, men det er veldig vanskelig å få en fast heltidsstilling. Det gjør at mange må takke ja til alt de får av ekstravakter, og den stadige usikkerheten og omskiftende arbeidshverdagen tærer også på kreftene.

-Det er kanskje et sunnhetstegn at mange kvinner nå velger bort et yrke der de opplever så stor belastning? At de ikke bare biter det i seg og tar ansvar på vegne av fellesskapet?

-Ja, og jeg tror at mange ikke har snakket om det før, fordi de tror det bare er sånn det skal være. Det samme gjelder mange av plagene kvinner sliter med.

Menstruasjonsplager er allerede nevnt, en annen vanlig kvinnelidelse er endometriose. Mange kvinner sliter også med inkontinens etter graviditet, og kjenner på skam fordi de lekker. Dette er et problem mange ikke vet at de kan få hjelp med, og som hindrer mange i å være aktive, mener Mitchell.

-Så det ene er å faktisk hjelpe kvinner som har plager, det andre er å tilrettelegge for kvinner som har plager de ikke blir kvitt. Enormt mye kan gjøres med tilrettelegging på arbeidsplassen og nok folk på jobb. Jeg tror disse tingene er viktigere enn for eksempel høyere lønn. Selv føler jeg meg utrolig heldig, og elsker jobben min. Men det handler om at lederne bruker mye tid på å passe på at ingen må jobbe overtid, og at ikke totalbelastningen på jobb blir for stor.

Hun er bekymret for hva som skal skje i 2030, når eldrebølgen når landet for fullt.

– Vi har ikke en sjanse i havet til å nå målene om antall sykepleiere vi trenger i jobb innen da. Jeg føler politikerne vet hva som må gjøres, men de snakker bare om det, de gjør ikke det som trengs.