Personlig produktivitet: effektivt, men problematisk

—  En ting som jeg ikke liker når det gjelder produktivitetsprat, er at folk tror at det handler om å ta seg sammen og jobbe mer. Det er langt ifra det, sier Morten Røvik.

Morten Røvik driver selskapet Vital Learning, og jobber til daglig som rådgiver og coach. Interessen for personlig produktivitet startet først i 2006. Han oppdaget behovet for bedre struktur på jobben da han begynte som daglig leder for et IT-driftskonsulentselskap. Mengden oppgaver han skulle håndtere økte dramatisk, og Røvik fant raskt ut at han trengte en bedre struktur for å håndtere dette.

Han fant en metode gjennom en amerikansk podcast som kalles Getting Things Done. Metoden er hentet ut fra en bok med samme navn skrevet av David Allen. Røvik implementerte metoden som er anbefalt i podkasten med stor suksess.

— Det høres litt overdrevent ut, men det har faktisk vært ganske revolusjonerende for livet mitt. Jeg fikk så gode resultater av det at jeg tenkte «Hvorfor er det ingen som lærer bort dette, da?», sier Røvik.

Røvik endte opp med å starte selskapet Vital Learning i 2012 for å undervise folk i denne metodikken. Han har undervist rundt 4500 mennesker, og coacher over 200 ledere, i tillegg til å produsere en ukentlig podcast.

—  Det handler ikke om å få gjort mer, det handler heller om å få gjort mer av de riktige tingene, sier Røvik.

Til tross for fordelene ved Røviks produktivitetsmetode, anerkjenner han at det kan være utfordrende å bruke den. Det tar tid og krever endring av vaner, noe han ser folk ofte sliter med. Det mest utfordrende er imidlertid å fatte beslutninger om hva man skal gjøre noe med.

— Uten en klar beslutning, blir tingene man har samlet bare rot, sier han.

Tror du metoder for økt produktivitet bidrar til prestasjonspress?

— Metodikken vi lærer bort, tror jeg gjør det motsatte. Det fjerner prestasjonspresset. Det handler om å fjerne stress og forstyrrende tanker fra hodet, og heller fylle det med hva som betyr noe for deg, sier Røvik.

Psykologspesialist Eva Tryti fremhever en økende tendens mot høye produktivitetskrav i dagens samfunn, og mener dette ikke er en individuell utfordring, men snarere en strukturell og samfunnsmessig problemstilling.

—  Jeg er den første til å gi folk avslappingsteknikker, meditasjon og organisering av dagen. Men, vi må ikke lure oss selv til å tro at dette er svaret på hva folk, spesielt barnefamilier og unge voksne, opplever i dag. For roten til problemet er at vi på veldig mange måter blir skvist, sier Tryti.

Hun peker på at forskere på ungdom forteller at det begynner på skolen, hvor en av grunnene til at man ser en økning i angst og depresjon hos unge jenter, nettopp er kravene om gode prestasjoner.

— Man må produsere mer, jobbe hardere og strukturere bedre allerede i ungdomstiden, for å slippe å ta opp fag og gå strafferunder, for å komme videre der man drømmer om å komme videre, sier Tryti.

Hun forteller at det er flere prøver og innleveringer underveis i skolen, hvor man testes og vurderes på stadig flere punkter. For å klare å henge med i pensum er det nødvendig at man arbeider mer effektivt og målrettet.

— Det er tydelig å se at studenter og elever er blitt mer og mer opptatt av pensum. De har det travelt og måles i så mye, samtidig som det er viktig for dem å gjøre det bra, og ikke middels, sier Tryti.

Dette mener hun kan begrense studenters evne til å følge og utvikle personlige interesser innad i læringen, som er en vesentlig faktor for trivsel.

— Det lukker for nysgjerrighet, trivsel og flyt. Flyt er hvor man glemmer tid og sted fordi man er så oppslukt av noe, sier Tryti.

Produktivitetspresset gjelder også i arbeidslivet, hvor ansatte større grad enn tidligere måles og vurderes.

— På noen arbeidsplasser blir de ansatte målt ukentlig eller månedlig. Det er skremmende, for da er man på en måte oppe til eksamen hele tiden, sier Tryti.

I tillegg til dette, nevner hun hvordan mange ansatte i helse- og utdanningssektoren nå står overfor en voksende mengde arbeidsoppgaver, hvorav mange innebærer måling og kartlegging.

— Mange av disse oppgavene kan man ikke velge det bort, samtidig som det tar tid fra det man egentlig vil jobbe med, sier Tryti.

Dette påpeker hun går på tvers av arbeidsmiljøloven.

—  Den sier at vi i størst mulig grad nettopp skal få lov til å bruke vårt eget skjønn og egen faglighet i arbeidet vårt, sier Tryti.

— Både kravene man møter både i skolen og i arbeidslivet kan resultere i kronisk stress, hvor man aldri får følelsen av å komme a jour, sier hun.

På sikt kan produktivitetspresset føre til en følelse av meningsløshet og utbrenthet, som i verste fall kan resultere i langtidssykmeldinger.

— Noen spaserer hele tiden på kanten av utbrenthet, og må ty til coacher, ulike metoder eller mye trening for å motvirke stresset både fysisk og psykisk, forteller hun.

Tryti oppsummerer med at en vesentlig kritikk mot personlig produktivitet, nettopp er hvordan den virker individualiserende. Personlig produktivitet tar ikke for seg de strukturelle skjevhetene i samfunnet man heller burde protestere mot.

— Metodene i seg selv er bra, men de kan ikke bøte på en umulig situasjon, avslutter Tryti.