Et arbeidsliv for alle!

Vi trenger deg som arbeider i en 65 prosent stilling, fordi helsen ikke tillater fulle dager.  Vi trenger deg som er innom kontoret annenhver uke fordi det er dyrt å bo i sentrum og som må hente i barnehagen før arbeidsdagen er over.  Vi trenger deg som foretrekker mindre lønn og mer fritid, og ikke ønsker å arbeide i full stilling.

Fokuset i arbeidslivet bør være å få med deg og alle de andre som av ulike årsaker arbeider redusert eller bare ønsker å arbeide fra et annet sted enn det fysiske kontoret. Samfunnsviterne ønsker et inkluderende arbeidsliv der flere kommer ut i jobb og der flere får benyttet sin restarbeidsevne.

Det å ha en tilknytning til arbeidslivet gir for de aller fleste en opplevelse av mestring, mening og økt livskvalitet. I tillegg er dette arbeidskraft Norge trenger. For å opprettholde dagens nivå på velferdsgoder må nemlig flere inkluderes i arbeidslivet. Dette er utopisk å få til uten mer fleksibilitet.

Pandemien ga oss et nytt syn på arbeidslivet. Det viste tydelig at arbeidstakere ønsker økt fleksibilitet, og at jobben kan gjøres fra andre steder enn kontoret. For mange er det blitt viktig å av og til kunne jobbe hjemmefra eller på hytta. Dette kan gi roen til å konsentrere seg om en utfordrende arbeidsoppgave, eller bare å få familielivet til å gå opp i en hektisk hverdag.

Når det nå snakkes høyt om en tillitsreform i norsk arbeidsliv, skulle det bare mangle at dette ikke også skulle gjelde de som ønsker seg en mer fleksibel i arbeidshverdag. Både i form av arbeidssted og arbeidstid.

Samfunnsviterne har tidligere kommet med flere konkrete innspill til hvordan en kan se for seg økt fleksibilitet i arbeidslivet. Følgende endringer er nødvendige:

• Fleksibel arbeidstid slik at den enkelte kan styre sin egen arbeidshverdag.
• Etablering av kompetansehuber som gjør det enkelt å jobbe og bo i distriktene.
• En ny gjennomgang av hjemmekontorforskriften, tilpasset et moderne arbeidsliv.

Camilla Kring, som har forsket på folks arbeidsrytmer, mener at vi fortsatt henger fast i fortiden der dyra på gården eller stemplingsuret på fabrikken bestemte når en skulle jobbe. I dag vet vi at vi består av mange ulike typer mennesker med ulike behov. Noen vil jobbe kveld, noen vil jobb litt, noen vil jobbe hjemme. Så i stedet for at «one size fits all» så bør arbeidslivet inneha flere individuelle tilpasninger. One size fits nobody!