— Mediene dekker ikke valgtemaer unge menn er opptatt av

Medieundersøkelsen 2025 viser en tydelig nedgang i tilliten til mediene blant unge. Undersøkelsen kartlegger befolkningens mediebruk i forbindelse med valget og undersøker hvordan folk holder seg oppdatert på nyhetsbildet.

— Når vi bryter tallene ned på kjønn, ser vi at nedgangen skyldes endringer blant unge menn, og ikke unge kvinner, sier Erik Knudsen, fagansvarlig for Medieundersøkelsen.

Knudsen forteller at en rekke andre undersøkelser har vist at unge menn over lengre tid har beveget seg mot høyre. Det er likevel ikke forklaringen på den synkende tilliten.

— Ifølge mine analyser, handler det ikke om at de er høyreorienterte, eller at det er en anti-woke-kultur som skildres blant menn. Det kan heller handle om at temaene de er opptatt av ikke dekkes nok i de redaksjonelle mediene, forklarer han.

Medieundersøkelsen avdekker et gap mellom temaene unge menn bryr seg om, særlig innvandring, og hva redaksjonene prioriterer. Hvis deltakerne i undersøkelsen hadde stemt i dag, ville Stortingets sammensetning sett svært forskjellig ut.

— Hvis bare journalister og redaktører stemte, ville Frp kun fått rundt åtte mandater. Med bare unge menn som velgere, ville de fått rundt 96 av 169 mandater på Stortinget, illustrerer Knudsen.

— Det er tydelig at sosiale medier er unges viktigste nyhetskilde. For både unge kvinner og menn er TikTok mest populært, men YouTube og X er mer populært blant menn enn kvinner, sier Knudsen.

De redaksjonelle mediene treffer unge kvinner bedre enn unge menn. Bare 13 prosent av kvinnene rapporterer om lav tillit til mediene, sammenlignet med 28 prosent av mennene.

— Hvis dagens kjønnsforskjeller fortsetter, kan vi kanskje få litt amerikanske tilstander, med mannlige og kvinnelige ekkokamre der en offentlig samtale blir vanskelig, sier han.

Knudsen er likevel ikke særlig bekymret for de unges medievaner, og tror de vil endre seg med alderen.

— Rundt lunsjen på jobb vil de trolig etter hvert omgås folk i ulike aldre, og sosialiseres inn i en setting der det forventes at de følger med på redaktørstyrte medier.

Sondre Hillestad sitter i sentralstyret til Unge Høyre, og er sjettekandidat til Stortinget fra Hordaland. Han mener at redaktørstyrte medier må kommunisere på en måte som er mer i tråd med det verdensbildet unge har fra sosiale medier.

— Vi må unngå en situasjon der ungdom opplever to ulike verdener: én på sosiale medier og en annen i redaktørstyrte medier, sier Hillestad.

Han mener at de store mediene kan oppleves som irrelevante hvis de ikke gjenspeiler eller adresserer det innholdet som finnes på sosiale medier.

Videre peker Hillestad på et annet funn i undersøkelsen, nemlig den høye tilliten ungdomspolitikerne har til mediene. Den ligger på 78 prosent.

— Det er et demokratisk sykdomstegn hvis politikerne begynner å miste tilliten til mediene.  Da beveger vi oss inn i et farlig landskap. Derfor er jeg glad for at ungdomspolitikere i Norge fortsatt har høy tillit til de redaktørstyrte mediene, sier han.

Hillestad viser til USA som eksempel på konsekvensene når politikere har lav tillit til mediene.

— Donald Trump inviterer for eksempel New Media, som podcastere og influensere, inn i presserommet i stedet for redaksjonelle medier. Slike kanaler gir mye ukritisk taletid, og er frakoblet de redaktørstyrte medienes dagsordenen, påpeker han.

Det kan føre til at politikere prioriterer podcaster fremfor intervjuer eller debatter med redaktørstyrte medier.

På denne måten blir dagsordenfunksjonen til redaksjonelle medier satt litt på sidelinjen, ifølge Knudsen. Dette er en utvikling som har pågått over lengre tid.

— Sakene dukker først opp i sosiale medier, og så må de tradisjonelle mediene rapportere om det som kommer der, forklarer han.

Han viser til hvordan mediene må rapportere om politikernes innlegg på Facebook eller Trumps innlegg på Truth Social. Dette svekker redaksjonenes rolle som portvokter der kritiske spørsmål kan stilles.

— Likevel tyder våre funn fortsatt på at redaktørstyrte medier fortsatt er svært viktig når den norske befolkningen orienterer seg før et demokratisk valg, avslutter Knudsen.