– Jeg har blitt en industriromantiker!

Marit Flinder Roscher-Nielsen er utdannet statsviter med bachelorgrad fra NTNU og har en mastergrad i Global Governance and Ethics fra University College London. Hun startet som kommunikasjonsrådgiver i Elkem 2015, og fikk jobben som bærekraftsrådgiver etter en omorganisering av bærekraftsarbeidet i konsernet i 2020.

– Som bærekraftsrådgiver i Elkem jobber jeg på tvers av alle funksjoner i organisasjonen. Det betyr i praksis at jeg koordinerer alle relevante bærekraftstiltak for ekstern rapportering, og jeg rådgir internt på bærekraftstiltak.

Hovedvekten av Flinder Roscher-Nielsens arbeid de siste årene har handlet om klimatiltak, og hun sitter også som styremedlem i Norges biokullnettverk på vegne av Elkem. Alt fra klimaveikart til ivaretakelse av menneskerettigheter er sentrale elementer i det hun beskriver som en variert og allsidig arbeidshverdag.

Mye av tiden går med til å koordinere andres innspill og kompetanse for å sikre best mulig fremdrift. Diskusjoner og rådgivning rundt hva som må forbedres når det gjelder rapportering, målsetninger regulatoriske forhold og kommunikasjon, er en sentral del av arbeidet.

Mer konkret har hun blant annet vært involvert i arbeidet med å oppdatere Elkems klimastrategi, noe som i fjor høst resulterte i et oppdatert mål for konsernet om å kutte det fossile karbonavtrykket til Elkems produkter med 39 prosent fra 2020 til 2031. Hun har også vært sentral i arbeidet som resulterte i at Elkem er blitt topprangert hos Carbon Disclosure Project for sitt arbeid med klimatiltak.

Flinder Roscher-Nielsen trekker frem evnen til å jobbe strukturert når man skal sjonglere flere arbeidsoppgaver, som en av styrkene hun har fått gjennom utdanningen. Trening i analytisk evne, samt det å både kunne strukturere og videreformidle informasjon, er også viktig kompetanse som hun har tatt med seg fra studietiden. Det er i tillegg en fordel med overordnet kunnskap om statistikk og forståelse av datainnhenting.

– Og så er det jo en klisje, men samfunnet trenger mennesker med forskjellig bakgrunn og utdanning som kan utfordre hverandre og jobbe sammen for å nå det beste resultatet. De siste ti årene har jeg jobbet tett med blant andre teknologer og økonomer. Min erfaring er at samfunnsvitere generelt er gode på å formidle og forenkle budskap, også de som kan være veldig komplekse. Der ser jeg at tverrfaglige team fungerer veldig bra. Og vi er gode på å skrive, noe som blir stadig viktigere i informasjonssamfunnet vi lever i.

Når det gjelder kvalifikasjoner utover de rent faglige som bør være på plass for å inneha en koordinerende bærekraftrolle i et stort industrikonsern, trekker Flinder Roscher-Nielsen frem selvstendighet og aktiv tilnærming som et gunstig utgangspunkt.

– En positiv og fremoverlent innstilling! Vær et ja-menneske og ha tålmodighet, samtidig som du kan dytte på når det trengs. Det er ikke så mange «quick fixes» i en så stor organisasjon som Elkem.

Hun poengterer også viktigheten av å ha god struktur på egen arbeidshverdag. Særlig de siste par årene med mye hjemmekontor, har et eget «to do»-system med små og store oppgaver og avklaringer vært viktig for å huske hva som må gjøres.

– Jeg opplever ganske mye selvstendighet og tillit til meg og mine arbeidsoppgaver. Og hvis man har lyst, får man også muligheten til å snakke på vegne av selskapet utad. Så det er en fordel å tørre å ta utfordringene man blir gitt også, og ikke minst rekke opp hånda!

Flinder Roscher-Nielsen mener samfunnsvitere i langt større grad bør trekkes mot utfordringene og mulighetene som ligger i privat sektor, ikke minst når det gjelder klimaspørsmål.

– I selskaper som Elkem er det ganske få samfunnsvitere, og det er egentlig litt synd. Det er så mye spennende og utfordrende vi kan gjøre og brukes til i alle deler av det kommersielle. Spesielt når det gjelder klimakrisen, hvor næringslivet er en viktig puslespillbrikke, kan samfunnsvitere i det private bidra. Som gjennom å forstå det regulatoriske landskapet, analysere, rådgi og lage bærekraftsstrategier sammen med kollegaer fra andre fagdisipliner. Det har jeg veldig tro på!

Som samfunnsviter i industrien har hun etter hvert begynt å omtale seg selv som en industriromantiker, og er full av lovord om hvordan natur og industri kan eksistere i et bærekraftig samspill.

– Jeg synes det er så stas å se steder i Norge som er eller har vært store industriområder. Jeg synes det er flott med bilder av industri og vakker natur i samspill. Selvsagt skal ivaretakelse av miljø og natur stå i sentrum, men norsk industri klarer dette veldig bra i dag. Det er få ting i min jobb som slår det å kunne dra på verksbesøk og få ta på seg en hjelm og titte på hvordan en smelteovn fungerer. Det er jo ganske unikt i norsk sammenheng i dag, å ha en slik «produksjonsjobb».