fbpx
Nyheter

Hvor store er rekrutteringsproblemene i staten?

Er du høyt utdannet, kan du tjene over 200.000 kroner mer i industrien enn i staten.

Kari Tønnessen Nordli har stått på streikestand de siste ukene. Det ville hun fortsatt med, om ikke regjeringen hadde tvunget streikerne til å avslutte. Nordli leder Akademikernes forhandlingsutvalg i staten og vil at medlemmene skal tjene mer.

– Både arbeidsgivere og tillitsvalgte i staten forteller at de sliter med å trekke til seg folk med høy kompetanse. Det er også stor turnover. Å holde på arbeidstakere under 40 år begynner å bli et problem, og vi mener at problemet er spesielt stort blant vår medlemsmasse, sier hun.

Akad-Kari-16.Kari-T.-Nordli-scaled-aspect-ratio-9-16
Akad-Kari-16.Kari T. Nordli

Kari T. Nordli i Akademikerne er bekymret for konsulentbruken i staten. – Det er dyrt, og det gir en ressurslekkasje, sier hun. Foto: Akademikerne/Tobias Willumstad.

Næringslivet har fått flere av statens goder

Nordli får støtte i en rapport fra analyseselskapet Oslo Economics, som slår fast at statlige virksomheter har «betydelige utfordringer med både å rekruttere, utvikle og beholde ansatte».

En del av problemet er, ifølge rapporten, at goder som tidligere har vært forbeholdt statlige virksomheter, i dag også ofte tilbys i det private. Dette handler blant annet om pensjon, lånevilkår og fleksibel arbeidstid. Slik reduseres statens fortrinn.

Rapporten peker på at «manglende lønnsutvikling har skapt en situasjon der flere ansatte ser på eksterne jobbtilbud som en nødvendig vei for å forhandle seg til høyere lønn».

Problemene gjelder spesielt grupper det er generell mangel på: IT, juridiske fag og enkelte grupper av ingeniører og økonomer.

Samme utfordringer som i andre land

Ifølge Fafo-forsker Kaja Reegård er dette en trend man nå ser på tvers av land.

– Vi er inne i en tid der det generelt er lav arbeidsledighet og høy etterspørsel etter kompetanse, både i offentlig og privat sektor, sier hun.

Kaja-reegaard-hoved-bf6032ca.Kaja Reegård. NY

Ifølge Fafo-forsker Kaja Reegård er utfordringene med å rekruttere og beholde arbeidskraft ofte større i små tilsyn og etater. Foto: Fafo.

Enkelte yrkesgrupper skiller seg ut. I tillegg til de som nevnes over, trekker hun fram helse og omsorg, der etterspørselen bare vil øke. For samfunnsviteres del, forventer hun et stabilt behov, spesielt for de mange som går inn i statlig forvaltning.

– Mye ny teknologi skal implementeres, og da trenger vi å forstå samfunnet og institusjonene de skal fungere i.

Staten er ikke bare staten

Ifølge Reegård varierer rekrutteringsutfordringene offentlige virksomheter imellom. Omtrent en tredjedel av statsansatte jobber i virksomheter som ligger under Kunnskapsdepartementet. 95 prosent av disse jobber i universitetets- og høyskolesektoren.

– Professorer og lektorer på universitetene blir ofte i jobbene sine hvis de får fast stilling. Utfordringene med å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft kan være større i de mindre tilsynene og etatene. En del av disse er lokalisert andre steder enn Oslo.

Generelt er det mer å tjene i næringslivet. Ifølge Teknisk beregningsutvalg sin foreløpige rapport fra 2024, har statsansatte med universitets- eller høgskoleutdanning på mer enn fire år, en gjennomsnittslønn som er 220.000 kroner lavere enn gjennomsnittslønnen for industriansatte med samme utdanningslengde.

Likevel: Statsansatte kom i 2023 noe bedre ut av det i lønnsoppgjøret enn næringslivsansatte, som hadde hatt sterkest lønnsvekst i årene før.

shutterstock_2443577449-scaled-aspect-ratio-9-16
En mann snakker i telefonen mens han går bortover gaten

Er du høyt utdannet, kan du tjene over 200.000 kroner mer i industrien enn i staten – med like lang utdanning. Foto: Owlie Productions/shutterstocl.

Streik med sterke fronter

Da Akademikerne og Unio gikk til streik i mai, var det for å få beholde sin egen hovedtariffavtale fra 2016, som Erna Solbergs (H) regjering hadde åpnet for. Før dette hadde hovedorganisasjonene YS , LO, Akademikerne og Unio hatt én felles avtale i staten. LO, YS og regjeringen ønsket å gå tilbake til en slik ordning.

Avtalen fra 2016, som Unio sluttet seg til i 2022, åpner for en større grad av lokale lønnsforhandlinger der man kan skille mellom grupper og enkeltpersoner. Akademikerne og Unio mener at en slik avtale vil gi medlemmene deres – de høyt utdannede – mulighet for mer lønn.

Frontene i streiken var sterke og politiske. LO-lederen kalte streiken usolidarisk og uakseptabel. 

Usikkert hva den nye tariffavtalen har ført til

Om tariffavtalen fra 2016 til nå har hatt noen innflytelse på lønnsutviklingen til høyt utdannede, vites ikke sikkert. Ifølge en FAFO-rapport fra 2024 har lønnsveksten vært rimelig lik i de to avtaleområdene.

Arbeidsgivere som er intervjuet i rapporten, sier imidlertid at kontroll over potten kan gi mulighet for systematisk å prioritere opp lønningene til grupper av arbeidstakere det er særlig etterspørsel etter.

Kari Tønnesen Nordli i Akademikerne mener at det å beholde den nye avtalemodellen er helt avgjørende for organisasjonen.

– Vi har lang erfaring med at sentral fordeling har bundet opp store deler av den disponible potten. Og tilleggene har nesten alltid hatt en lavtlønnsprofil. Dette har ført til en sterk sammenpressing av lønnsstrukturen i staten, hvor de med høy utdanning kommer relativt dårligere ut over tid, sier hun.

Mener høyere lønn kan få ned konsulentbruken

En av konsekvensene er en omfattende bruk av innleide konsulenter i statlig sektor, noe som både er dyrt og medfører en ressurslekkasje når konsulentene flytter på seg, ifølge Nordli.

Skatteetaten, NAV og Statens vegvesen er blant virksomhetene som de siste årene har jobbet for å få ned konsulentbruken og heller ansette folk fast.

– Det er billigere med fast ansatte. Men hvis disse virksomhetene skal være attraktive som arbeidsgivere, må de gi høyere lønn enn staten tradisjonelt har ønsket å gi. Statens vegvesen rekrutterer i noen tilfeller nå nyutdannede på en høyere lønn enn de som har vært der i 10-15 år, sier Nordli.

Det er billigere med fast ansatte. Men hvis disse virksomhetene skal være attraktive som arbeidsgivere, må de gi høyere lønn enn staten tradisjonelt har ønsket å gi. Statens vegvesen rekrutterer i noen tilfeller nå nyutdannede på en høyere lønn enn de som har vært der i 10-15 år.

– Umulig å spå hvordan det ender

I det avtaleutkastet som ble godtatt av LO Stat og YS Stat før streiken trådte i kraft, var det tatt nokså store skritt i retning av den tariffavtalen Akademikerne og Unio har hatt de siste årene, ifølge Fafo-forsker Kristin Alsos: En betydelig del er satt av til lokale forhandlinger. Lønnssystemet er også forenklet, blant annet er hovedlønnstabellen tatt ut.

Kristin-alsos-hoved-1a6517e2.-Foto-av-Alsos-kan-lastast-ned-her.-NY-aspect-ratio-9-16
Portrettbilde av Kristin

Fafo-forsker Kristin Alsos vil ikke å spå hva Rikslønnsnemnda lander på til høsten. Foto: Fafo.

Hva som vil skje når saken kommer opp for Rikslønnsnemnda til høsten, er umulig å spå, mener hun. Da vil konflikten bli behandlet på rettssak-liknende vis.

– Rikslønnsnemnda har ofte vært konservativ og unnlatt å gjøre endringer i tariffavtalen som foreligger. Men her er det to prinsipper som står mot hverandre, sier Alsos.

På den ene siden er nemnda konservativ. På den andre siden er det slik at dersom det allerede er inngått en avtale, slik det her er gjort mellom staten, LO Stat og YS Stat, kan nemnda velge å legge denne til grunn.

– I en slik situasjon har vi ikke noen historikk som forteller oss hvordan nemnda vil løse det, sier Kristin Alsos.

 

Skribenten har en 30 prosent stilling ved Universitetet i Oslo og et deltidsmedlemsskap i Forskerforbundet.