— Et kjempetap når seniorene slutter

— Hvis du tror at et tall sier hva du kan bruke vedkommende til, så er du helt «ute å sykle», spør du meg.

Kari Østerud, direktør ved Senter for seniorpolitikk, blir provosert av holdninger som at eldre ikke er kapable til å bidra i arbeidslivet.

— Dette er en myte, og langt ifra fakta. Alder sier ingenting om din fysiske form eller digitale kunnskap, understreker hun.

Men selv om det er få eldre som erfarer aldersdiskriminering generelt, er det likevel flere som opplever at dette foregår i arbeidslivet.

En undersøkelse fra Norsk seniorpolitisk barometer 2022, Yrkesaktiv befolkning, viser at det er særlig innen hotell-, restaurant-, servering- og forretningsmessig tjenesteyting at arbeidstakere opplever diskriminering på bakgrunn av alder.

Aldersdiskriminering gjør seg særlig gjeldende ved innføring av ny teknologi, deltakelse på kurs og ved opplæring i arbeidstiden. Samtidig opplever de det gjelder reduserte muligheter for forfremmelse og lønnsforhøyelse.

Ved innføring av ny teknologi på arbeidsplassen, har over halvparten av yrkesaktive opplevd at arbeidsgiver foretrekker opplæring av yngre ansatte før eldre. Én av fire har opplevd at eldre forbigås ved forfremmelser og intern rekruttering, og blant yrkesaktive over 60 år er denne andelen høyere.

— Dette handler om oppfatninger, holdninger og at man ikke har tilstrekkelig kunnskap om hvem disse seniorene er og hva de egentlig kan bidra med, sier Østerud.

Per Erik Solem, forsker ved NOVA, som i en årrekke har forsket på aldring og arbeid, forteller samtidig at omfanget av aldersdiskriminering er vanskelig å måle.

— Et enkelt, åpent spørsmål slik som i Norsk seniorpolitisk barometer (NSPB) har en tendens til å gi lavere forekomster enn undersøkelser med flere konkrete spørsmål. NSPB omfatter bare folk som er i arbeid, og arbeidsledige som har søkt på jobber uten å lykkes faller dermed utenfor. Sannsynligvis er den reelle forekomsten høyere enn det som måles i denne undersøkelsen, sier han.

— Min tolkning er at alderisme og dermed aldersdiskriminering er solid forankret i vår kultur, legger forskeren til.

Som Østerud, mener Anne Grethe Solberg, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, at det er en myte at eldre ikke fikser teknologi og digitale verktøy.

— Svært mange av seniorene i 60-årene har vært med på hele den digitale utviklingen og vært i forkant. De er blant dem som har utviklet flere av programmene vi bruker i dag, påpeker forskeren.

Men synet på seniorer i arbeidslivet er i ferd med å forandre seg, mener hun.

I takt med at folk må stå lengre i arbeidslivet, blir seniorer av mange arbeidsgivere sett på som en stabil ressurs, ifølge Solberg.

— De er ferdige med småbarnsperioden, har et rolig liv, er etablerte, har høy kompetanse og mye erfaring, sier Solberg.

Og tross tilfeller av eldre som forbigås i arbeidslivet, viser overnevnte undersøkelse fremdeles et flertall med positive oppfatninger av seniorers arbeidsprestasjoner:

8 av 10 yrkesaktive er enige i at arbeidstakere over 60 år har minst like gode arbeidsprestasjoner som de under 60 år.

Over halvparten av de yrkesaktive er uenige i påstanden om at eldre arbeidstakere som kan ta ut pensjon bør trekke seg for å frigjøre jobber til unge arbeidssøkere.

Aldri nøl med å søke jobb selv om du er over 55 år, oppfordrer Solberg.

Det gjelder å vise kompetanse og ikke minst sitt utviklingspotensial:

— Teknologien utvikler seg så raskt at alle arbeidstakere hele tiden må ta til seg ny læring, uavhengig av hvilken alder man er i, presiserer hun.

I dag er det også svært mange seniorer som både kan og ønsker å jobbe videre som pensjonist.

Solberg tror at det handler om et tydeligere fokus på helse og kosthold; hvor frisk og i god form man føler seg, har sterk sammenheng med hvor lenge man står i arbeidslivet, mener hun.

— Dagens pensjonister er en gruppe som også ønsker å bidra. De er ikke ferdige med å sette spor etter seg, ikke ferdige med bidra inn i diskusjoner på jobben. Det er en ressurssterk gruppe med mye kunnskap og krefter igjen, sier forskeren.

Hvordan alder i fremtiden verdsettes i samfunnet generelt, er avgjørende for om eldre fortsatt vil bli diskriminert i arbeidslivet eller ikke, mener Per Erik Solem.

— Behovet for arbeidskraft, finansieringen av pensjonene og av velferdsstaten, er viktige faktorer. Endringer i befolkningens alderssammensetning kan gjøre det nødvendig å sette mer pris på seniorene i arbeidslivet, sier han.

Samtidig tviler han på om de grunnleggende holdningene til eldre vil endre seg til det bedre:

— Så langt er det ingenting i Norsk seniorpolitisk barometer som tyder på vesentlig endring, mener han.

Anne Grethe Solberg ser lysere på fremtiden.

Hun mener at vi allerede nå ser tydelig spor av at aldersdiskriminering vil være noe som en gang hørte fortiden til; store konsulent- og ingeniørselskaper har for eksempel seniorer som har vært ansatt veldig lenge, og som kjenner produktene og bedriftens historikk:

— Senioransatte er knallgode til å lede prosjekter, kjenner kundene inn og ut, er oppdaterte på markedet, rå på å knytte kontakter. De vet hva som må gjøres når noe går galt, og har full kontroll på teknologien som brukes, oppsummerer Solberg og legger til:

— Lederne vet at det vil bli et kjempetap når seniorene slutter.