fbpx
Nyheter

Drosjenæringen sliter

Antall personer med drosjeløyver peker oppover og antall kilometer med passasjerer i bilen peker nedover. Hvilke konsekvenser har drosjereformen for drosjenæringen?

– Nå har det kommet så mange nye drosjebiler ute på veiene at de står oppå hverandre og venter på tur. Det er snart slik at drosjesjåførene ikke kan leve av dette, forteller Øystein Trevland, styreleder i Norges Taxiforbund.

Øystein Trevland

Øystein Trevland mener det er viktig at drosjesjåfører får en lønn det er mulig å leve av. Foto: Victoria Ho-Yen

Ny drosjereform

For et år siden ble en ny drosjereform innført. De nye reguleringene gjorde det lettere å få taxiløyve og enklere å bli sjåfør. Kravet om å være knyttet til en drosjesentral forsvant, og reguleringen åpnet opp for at utenlandske selskap som Yango og Uber kunne etablere seg i Norge.

De nye selskapene på markedet gir dårligere arbeidsforhold for drosjesjåførene. De får dårligere pensjonsrettigheter og ingen muligheter til å påvirke eller forhandle om inntekten sin.

Trevland påpeker også at reguleringene har hatt en negativ effekt på skatteinntektene til Norge. Det blir lettere å sluntre unna.

–  Dersom man ser på noen av kvitteringene til enkelte av de andre aktørene, ser man at de ikke inneholder verken organisasjonsnummer eller merverdiavgiftspesifikasjon, som er et krav i Norge og vises på norske kvitteringer. Pengene går direkte ut av Norge, til det firmaet i det landet de opererer fra, poengterer Trevland.

Drosjeholdeplass på Majorstuen

Det har blitt mange drosjer i Oslo i forhold til størrelsen på byen. Det gjør at det er hard konkurranse om å få kundene. Foto: Victoria Ho-Yen

– Den nye regjeringen har lovet oss å gjøre endringer allerede innen de 100 første dagene. Vi har allerede vært og snakket med den nye samferdselsministeren, og han virket interessert i å forbedre lovverket.

Trevland håper regjeringen blant annet gjeninnfører tilknytning til en drosjesentral. Når drosjene er tilknyttet en sentral, kvalitetssikrer man at drosjejåførene har fått opplæring i for eksempel bruk av taksameter, service og er kjent der man kjører. Det gjør det også lettere å finne igjen de man har kjørt med.

Det er veldig vanskelig å si hva sjåførene kan gjøre, eller hvordan de kan omstille seg, hvis drosjenæringen ikke blir til å leve av lengre.

– Dessverre blir nok mange arbeidsledige, forteller Trevland.

Erfaringene til én drosjesjåfør klargjør situasjonen

Én drosjesjåfør har sagt ja til å stille til et intervju om situasjonen, men har lyst til å være anonym. Han begynner med å fortelle at lovendringene gjør at ansienniteten hans på over tjue år ikke har noe betydning lenger, og nå står han på samme linje som de ferske sjåførene.

– I går var jeg ved Oslo Plaza. Da kom det en kunde som fortalte at en drosjesjåfør hadde kjørt ham fra Majorstuen for 960 kr. Det er korrupsjon. Det er ran. Nå kan man ikke lenger skille disse sjåførene fra de med troverdig ansiennitet, sier han frustrert.

Fra passasjersetet i en drosje

Drosjesjåføren ventet i 18 år før han fikk løyvet sitt, og synes det er frustrerende at nye sjåfører nå får løyvet delt ut mye lettere (Det er ingen sammenheng mellom bilde og sjåfør). Foto: Victoria Ho-Yen

Han er tydelig fortvilet over situasjonen, og er skeptisk til at regjeringen lover nye endringer. Tidligere har han vært i dialog med Stortinget, der han og flere andre tydeliggjorde at drosjesjåfører er mennesker med familie og barn som vil tape mye på den nye drosjereformen. Men Stortinget hørte ikke på dem.

– Det de sier nå er også bare tull. Arbeiderpartiet var med på å innføre systemet, og de kommer ikke til å gjøre noe med det, hevder han.

Drosjesjåføren forteller at dersom situasjonen forverrer seg, er ikke arbeidet verdt pengene. Da mener han at det eneste alternativet blir å gå til NAV for å få hjelp.