Fra ferie til hverdagsblues

Ferie handler ikke nødvendigvis kun om avslapning og avkobling. Forskning viser nemlig at det å hente seg inn i ferien bedrer jobbprestasjonene betraktelig.

–I faglitteraturen ser man på det å hente seg inn som en prosess, der man over en tid har opplevd høyt belastningsnivå, men vender tilbake til sitt opprinnelige nivå og gjenoppretter balansen. Det bidrar til mindre opplevd utmattelse, bedre søvn, mer arbeidsglede og bedre jobbprestasjoner.

Det sier Christina Nerstad som er professor i organisasjonspsykologi og organisasjonsadferd ved Handelshøyskolen BI.

Ifølge en fersk  studie har lengden på ferie mye å si for graden av velvære hos den enkelte. Økt velvære bidrar til positive følelser, arbeidsglede og at du opplever mening og større tilfredshet i livet.

–Den viktigste faktoren for å ivareta opplevelsen av velvære i løpet av en ferie, så ut til å være å koble helt av og ikke tenke på jobb, forteller Nerstad.

Forskningen viser at fysisk aktivitet er det viktigste man kan gjøre for å styrke opplevelsen av velvære i og etter ferien. Passive aktiviteter som å ligge på stranden hadde ingen signifikant sammenheng med opplevelsen av velvære i ferien.

–Å være aktiv – enten det er å gå på tur, sykle eller gjøre noe annet fysisk som man liker – gir altså størst utslag på velvære, understreker Nerstad, men påpeker at sosiale aktiviteter som å være sammen med venner eller gå ut og spise også har en positiv effekt.

I mange land har det vært en trend at folk dropper å ta ut alle feriedagene sine. Forskerne fremhever hvor viktig det er at man faktisk tar ferie, og oppfordrer arbeidsgivere til å tydeliggjøre dette ovenfor sine ansatte.

Opplevelsen av velvære som opparbeides i løpet av ferien, viskes imidlertid ut etter rundt 40 dager, ifølge ferie-effekt forskningen.

–Hva kommer det av?

–Man har vært i en tilstand med høy grad av velvære over tid. På jobb kommer negative former for stress som tidspress, høye forventninger om å levere eller at man ikke føler nok støtte på jobb. Det kan bli en veldig brå overgang, påpeker Nerstad.

Hvordan kan man likevel ta fatt på jobboppgavene på en god måte? Det er kanskje mer bevissthet enn store grep som må til, ifølge professoren. Å ha noen dager til å forberede seg på mentalt, og å trappe opp arbeidsintensiteten gradvis kan være klokt.

–Forskning viser at jobbbekymringer før ferien, kan bli ødeleggende når man har fri. Man klarer ikke å legge jobben til side, og mister den viktige avkoblingen der man tenker på helt andre ting. På samme måte som vi trenger en slik avkobling, kunne det muligens hjulpet oss å ha en påkoblingsperiode i overgangen fra ferie til jobb, forteller Nerstad.

Ferie gir en etterlengtet avstand og et bedre perspektiv på hverdagslivet. Hva vil du styres etter i høst, og hva tapper deg for energi? Denne tidslommen for ettertanke har ikke alltid vært alle forunt.

Historiker og seniorforsker ved Fafo, Åsmund Arup Seip, forteller at ferie kom som et krav fra sterke grupper på slutten av 1800-tallet, og at retten til ferie først kom inn i tariffavtaler for enkelte bedrifter på starten av 1900-tallet.

–Hvem fremmet kravet om ferie?

–Typografene er et eksempel. De dannet en fagforening i Kristiania i 1872. Litografene var en annen gruppe, som i 1907 fikk en landsomfattende tariffavtale med rett til ferie, men i starten var det kun snakk om en uke.

Den første lovgivningen kom i 1918 da statstjenestemenn fikk ferie i 14 dager. Siden fikk man en bestemmelse om ferie i Arbeidervernloven i 1936 som gjaldt industriarbeidere. En ordentlig ferielov som gjaldt alle arbeidere uansett yrke ble først lovfestet i 1947, og inneholdt retten til tre ukers ferie.

Seip beskriver ferie som en form for vern, og ikke bare en rett til å ta fri og gjøre ingenting. Ferie er et ledd i det å hvile kropp og sinn i en lengre periode, og et vern mot å bli fysisk og psykisk utslitt av arbeidet. Helt frem til 1970-tallet jobbet mange seks dagers uke. I dag verner vi om helgefri i den grad det er mulig, samt retten til fri i lengre sammenhengende perioder, så vel som å begrense arbeidsdagen til ni timer.

–Rett til ferie og hvile kan utledes fra menneskerettighetene. At man skal ha minimum fire ukers ferie er regulert i EUs arbeidstidsdirektiv, men fordi retten til ferie også reguleres i tariffavtaler, kan det være vanskelig å sammenlikne feriens lengde på tvers av land og yrkesgrupper, sier Seip.

Danmark er ett av landene med lengst ferie. Der er fem uker lovregulert, i tillegg til at mange har én ekstra uke som er tariffregulert. I Norge gir ferieloven rett til ferie i fire uker og en dag.

Fra 1977 fikk arbeidstakere over 60 år rett til en ekstra ferieuke. Da Stortinget i 1981 vedtok en ekstra feriedag, den såkalte Gro-dagen, var planen å utvide ferien videre til fem uker.

–Det har det foreløpig ikke blitt noe av. En utvidelse skulle vurderes i lys av «landets totale økonomiske stilling», men politikerne har enten glemt det eller så synes de ikke vi har god nok råd ennå, forteller Seip.

Christina Nerstad har forsket på motivasjon og jobbengasjement. Hun mener det er viktig å ikke bli overlesset av masse arbeidsoppgaver i forkant og etterkant av ferien, for å kunne klare og koble av og på igjen.

Når skole, jobb og hverdagsliv starter i ulikt tempo, kan det oppleves overveldende. Da er det lurt å stoppe opp og spørre seg hva som faktisk er mulig å få til. Kanskje kan du skru ned tempoet ett sted, hvis det koker på et annet. I bunn og grunn handler det om verdier. Hva er viktigst for deg – hjemme og på jobb? Når man blir stresset, mister man fort kontakt med de grunnleggende verdiene sine.

–For å oppleve indre motivasjon og høy grad av engasjement når man er tilbake på jobb, er det viktig med et godt mestringsklima, sier Nerstad. I det legger hun et stort fokus på samarbeid, og der det blir sett på som verdifullt at man utvikler seg, lærer nye ting og søker det som er utfordrende i arbeidshverdagen.

I land med veldig prestasjonsorienterte kulturer og stort fokus på å gjøre suksess, opplever folk høyere grad av velvære gjennom ferien, men denne følelsen forsvinner desto raskere når man er tilbake i hverdagen igjen.

–På en arbeidsplass med godt mestringsklima er man også opptatt av prestasjoner, men mer som del av en prosess. Det er fokus på samhold fremfor rivalisering. Når man jobber et slikt sted vil man muligens føle at det er mer rom for å trappe gradvis opp etter ferien, og trolig takle overgangen bedre, påpeker professoren.