Trender i det globale arbeidsmarkedet mot 2030

Rapporten, som er den femte i en rekke av arbeidsmarkedsanalyser fra World Economic Forum, har undersøkt hvordan makrotrender som rask teknologisk utvikling, grønn omstilling, økonomiske forhold, og demografiske skifter, antas å endre både arbeidsmarkedene og kompetansebehovene frem mot 2030. Til grunn for analysen ligger innsamlede data fra over 1000 arbeidsgivere globalt, som til sammen sysselsetter over 14 millioner arbeidstakere på tvers av 55 land.

Fra norsk side har HR Norge gjennom den europeiske paraplyorganisasjonen EAPM (European Association for People Management) bistått i å samle inn data til rapporten. Undersøkelsen er gjennomført i store virksomheter med over 500 medarbeidere. Fagansvarlig for innsikt og formidling i HR Norge, Kari Nordstad, kan fortelle at funnene i rapporten samsvarer med slik en antar at utviklingen vil bli i Norge.

– 2 av 5 vil trenge ny kompetanse, kompetansepåfyll eller kompetansedreining i årene fram mot 2030, opplyser Nordstad.

Dermed peker rapporten i retning av at vi står overfor en femårsperiode med omfattende endringer på arbeidsmarkedene.

For skal vi tro prediksjonene vil vi innen 2030 se jobber forsvinne og nye jobber komme til, tilsvarende 22 prosent av dagens totale antall jobber. Globalt forventes særlig fremskritt innen kunstig intelligens, så vel som økt digitalisering og automatisering, å utfordre tradisjonelle arbeidsformer og kompetansebehov. Den raskest prosentvise jobbveksten frem mot 2030 antas følgelig å være teknologi-relatert.

Megatrender som klimaendringer og demografiske skifter ventes på sin side å medføre vekst i antall ingeniørjobber tilknyttet grønn omstilling, i jobber innen landbruk, i transport, i utdanning, og – ikke minst – i helse- og omsorgssektoren.

Flest jobber vil trolig forsvinne i administrativ sektor, som for eksempel sekretær- og skrankejobber innen bank og post.

At den teknologiske utviklingen er den megatrenden som kommer til å påvirke og endre arbeidslivet mest fremover, er ikke overraskende ifølge Kari Nordstad i HR Norge.

-Som konsekvens blir kompetanse og forståelse for AI og big data viktig. Men sammen med dette er det også noen andre grunnferdigheter og egenskaper som arbeidsgivere anser at blir viktigere, forteller hun.

Tett etterfulgt av behovet for teknologi-relatert kompetanse, forventes nemlig ferdigheter som ruster den enkelte mot et mer omskiftelig arbeidsmarked å øke i betydning. Ved inngangen til 2025 oppga hele 7 av 10 arbeidsgivere evne til analytisk tenkning som den mest ettertraktede ferdigheten.

– Når arbeidslivet endrer seg raskt og behovet for omstilling er stort, blir personlig robusthet, fleksibilitet og smidighet, viktig. Egenskaper som nysgjerrighet og evnen til analytisk og kreativ tenkning vil også øke i verdi, sier Norstad.

– Slik underbygger rapporten viktigheten av et bredere perspektiv på kompetanse, fortsetter Nordstad.

Gitt nye og fremvoksende kompetansebehov, vil betydningen av opplæring og omskolering av sysselsatte bli stadig viktigere fremover. At to av fem arbeidstakere kan forvente at deres eksisterende ferdigheter vil bli utdatert eller endret innen 2030, gir også en viss grunn til bekymring, ifølge Nordstad.

– Det er en relativt stor andel av arbeidsgivere, 42 prosent i Norge og 46 prosent globalt, som sier at kulturen på arbeidsplassen og viljen til endring blant medarbeidere er en hindring for utvikling og endring, sier hun.

For selv om antallet jobber trolig vil øke på verdensbasis innen 2030, står kompetansemangel frem som en av de klart største utfordringene fremover.

Hele 63 prosent av arbeidsgiverne oppgir i Future of jobs-undersøkelsen at gapet mellom den kompetansen arbeidstakere har og den kompetansen de vil komme til å trenge, vil være til hinder for utvikling av virksomheten.

I Norge slo Perspektivmeldingen, som kom i 2024, også fast at nettopp knapphet på arbeidskraft og kompetanse vil bli blant de største utfordringene vi som samfunn står overfor.

– Den demografiske utviklingen i Norge tilsier at mange næringer vil få utfordringer med å skaffe nok og riktig kompetanse. Vi slipper rett og slett opp for folk.  Allerede nå viser undersøkelser som vi i HR Norge har gjennomført blant medlemmer at halvparten av virksomhetene opplever kompetansemangel, på tvers av sektor og bransjer, sier Nordstad.

Arbeidslivets kompetansebehov i møte med megatrender som rask teknologisk utvikling er også tema for det regjeringsnedsatte Kompetansebehovsutvalgets arbeid i 2025. Utvalget, som består av partene i arbeidslivet, forskere og representanter fra offentlig sektor, skal frembringe den best mulige faglige vurderingen av Norges fremtidige kompetansebehov.

Sindre Lågøen Hjetland er samfunnspolitisk rådgiver i Akademikerne, og sitter som utvalgsmedlem for Akademikerne i perioden. Han mener tematikken er spesielt viktig nå, fordi vi står midt i en rask teknologisk utvikling som påvirker alle sektorer i arbeidslivet.

– Digitalisering og nye teknologier som kunstig intelligens (KI) endrer måten vi jobber på, og det er avgjørende at vi forstår hvilke kompetanser som vil være nødvendige i fremtiden for å sikre at arbeidsstyrken er godt rustet til å møte disse endringene, sier Hjetland.

Med henvisning til den siste Perspektivmeldingen, trekker Hjetland imidlertid også frem at nye teknologier vil bli vesentlige for å løse de utfordringene vi står overfor i tiden fremover.

– Færre arbeidsaktive mennesker er et faktum, men ny teknologi kan være med på å løfte sårbare grupper tilbake i arbeidslivet, automatisere arbeidsoppgaver og fristille arbeidskraft til andre oppgaver, sier han.

Utvalget skal se til alle grupper i samfunnet som påvirkes av digital omstilling. Akademikerne vil være særlig opptatt av hvordan digitalisering og KI påvirker kompetansebehovene for høyt utdannende arbeidstakere, understreker Hjetland. Og lik signalene fra Future of jobs-rapporten, påpeker han at det å sikre gode muligheter til etter- og videreutdanning slik at arbeidstakerne kan oppdatere kompetansen sin i takt med den teknologiske utviklingen, vil bli viktig.

I møte med de trender og kompetansebehov som rapporten fra verdens økonomiske forum tegner opp mot 2030, har også Kari Nordstad i HR Norge en oppfordring til den enkelte arbeidstaker.

– For individet er det viktig å erkjenne at vi står midt i store endringer, at omstilling er nødvendig, og også stole på at det å kontinuerlig lære seg nye ting gjør deg bedre rustet for å tilegne deg nødvendig ferdigheter framover, avslutter Nordstad.