fbpx
Nyheter

-Vi må passe oss for å løse prisveksten med markedsliberalisme

Siden koronapandemien har det vært stor prisvekst – og mye tyder på at trenden vil fortsette. Nå advarer sosiolog Christian Poppe mot å la markedsliberalismen løse problemet.

-Generell prisvekst i samfunnet er et resultat av at det er generell høy etterspørsel etter varer og tjenester, eller at tilbudet av varer og tjenester er lavere enn det var før. Begge deler har vært tilfelle det siste halvannet året i Norge, sier professor i samfunnsøkonomi ved NTNU og tidligere visesentralbanksjef Egil Matsen.

Negativ spiral

Matsen påpeker at prisveksten blir forsterket fordi lønnsveksten blir høyere når inflasjonen er høy, som igjen fører til at bedriftene øker sine priser ytterligere. I tillegg til dette passer mange bedrifter på å sette opp prisene nå som det er aksept for det.

-Befolkningen er vant til prisstigninger. Dette er noe mediene ikke har skrevet så mye om, men det kan være bedrifter som utnytter muligheten til å øke sine priser, mener Matsen, og henviser til gode marginer i norsk næringsliv.

DSC5392-scaled-aspect-ratio-9-16
Portrettbilde av Egil Matsen

Professor i samfunnsøkonomi ved NTNU og tidligere visesentralbanksjef Egil Matsen, tror vi vil se ytterligere prisstigning framover. Foto: Egil Matsen/privat

Langvarig prisvekst øker forskjellene

Den kjente Harvard-økonomen Kenneth Rogoff tror, ifølge E24, at prisveksten vil holde seg høy det neste tiåret. Matsen er enig i at vi vil se ytterligere prisstigning, men synes det er vanskelig å spå hvor lenge den vil vare.

-Sentralbanken sin oppgave er å få prisstigningen ned. Rogoff tror at de ikke vil lykkes. Jeg er enig med han i at det blir vanskeligere for sentralbankene å holde prisstigningen så lav og stabil som den var fra 2000 til 2020.

-Hva vil en eventuell langvarig prisvekst innebære?

-Det er dårlig nytt for veksten i økonomien og for den politiske stabiliteten i mange land. Høy prisstigning har også ugunstige fordelingseffekter, sier Matsen.

Et eksempel på dette er at de som har gjeld og klarer å betjene lånet har store fordeler på lang sikt etter hvert som inflasjonen spiser opp lånet.

-Den som har høy inntekt og god økonomi vil lettere bære en prisvekst. Det er alltid de som har minst fra før som taper mest på økonomiske forstyrrelser, sier Matsen.

Den som har høy inntekt og god økonomi vil lettere bære en prisvekst. Det er alltid de som har minst fra før som taper mest på økonomiske forstyrrelser.

Rentehevinger og målrettede tiltak

Det er sentralbankene som i de fleste utviklede økonomier har fått ansvaret av politiske myndigheter for å holde inflasjonen lav og stabil, og deres virkemiddel er primært renten.

-I tillegg har politiske myndigheter muligheten til å sette inn målrettede tiltak for å støtte enkeltgrupper som blir hardt rammet av høy prisvekst, forteller Matsen, og trekker fram strømstøtteordningen som et slikt tiltak i Norge. Den innebærer at alle får dekket 90 prosent av energiutgiftene over 70 øre per kilowatt-time.

De svake rammes hardest

Sosiolog Christian Poppe ved OsloMet forsker på forbruk, og har nylig publisert en stor rapport om konsekvenser av prisveksten i Norge etter koronapandemien. Han er tydelig på at den allerede har ført til økte forskjeller i Norge.

-Vi ser av våre data at det er de svakeste som rammes hardest av de massive prisøkningene på livsnødvendigheter, som strøm, mat og bolig. De som lever på stønader kommer enda dårligere ut fordi stønadene ikke øker tilsvarende lønnsveksten, sier forskeren.

Christian.Poppe1_-scaled-aspect-ratio-9-16
Portrettbilde av Christian Poppe

Sosiolog og forsker ved OsloMet Christian Poppe forteller at strømstøtten har bidratt til at mange har klart å holde hjulene i gang den siste tiden. Foto: Eivind Røhne.

En alvorlig situasjon

Han synes enkelte økonomer bagatelliserer situasjonen ved å si at vi tross alt har lav arbeidsledighet og at vi historisk har sett langt kraftigere prisstigninger tidligere, for eksempel rundt første verdenskrig og i 1920-årene.

-De kan si at prisstigningen kun er på seks prosent mens lønnsveksten er på fem prosent, og at husholdningene stort sett har god råd og sparepenger å ta av. Men prisøkningen er større enn vi er vant til og gjennomsnittet skjuler variasjoner, sier han, og trekker fram matprisene.

-Mat har steget mye mer enn seks prosent, og rammer særlig de som er dårligst stilt fra før. Vi vet også at rentehevinger rammer utsatte boligeiere spesielt hardt, som unge med høye boliglån og førstegangsetablerere.

Stadig flere i faresonen

Poppe ønsker ikke å uttale seg om hvor lenge prisøkningen vil fortsette, men er ikke i tvil om at den vil føre til at stadig flere kommer i faresonen.

-I rapporten vår har vi delt inn husholdninger i fire trygghetsnivåer: de trygge, de utsatte, sliterne og de som er ille ute. Siden koronapandemien ser vi at stadig flere ligger farlig nær å falle ned i en lavere trygghetskategori. Spesielt gjelder dette mange utsatte hushold og sliterne, sier han, og legger til:

-Fortsetter matpriser, strøm, husleie og boligrenten å øke, kan vi fort få flere med økonomiske problemer. Vi tror det som har holdt mange oppe er strømstøtten – ikke bare for de som er mest utsatt, men for folk flest. Vi tror den har vært innmari viktig for å holde hjulene i gang for veldig mange.

Fortsetter matpriser, strøm, husleie og boligrenten å øke, kan vi fort få flere med økonomiske problemer (..).

Advarer mot markedsliberalisme

Poppe tror at strømstøtten har vært med å bidra til at vi beholder troen på velferdsstaten.

-At alle har fått den samme støtten har vært viktig for oss alle. Slikt skaper tillit og oppslutning om velferdsstaten. Der er Norge i en særstilling, sier han.

Sosiologen bruker dette som et argument for å advare mot å la kapitalismen bli for lite regulert.

-Vi må passe oss for å løse prisveksten med utpregede liberalistiske tilnærminger. Vårt velferdsstatlig fundament inngir tillit, som vi ser rakner i andre land fordi de mangler dette. Det må mange økonomer ta innover seg.

Han understreker at en behovsprøvd strømstøtte for å senke offentlige utgifter muligens ville hjulpet mot høyere inflasjon og mer stabil kronekurs, men at en slik liberalistisk løsningsmodell fort ville fått andre ringvirkninger. Flere hadde havnet i økonomisk utrygghet og tilliten til politikerne og velferdsstaten ville ha falt betydelig.

-Vi trenger ikke se lenger enn til Storbritannia for å se konsekvensene av å nedbygge velferdsordninger over lang tid: økt fattigdom, sosial uro, streiker og økonomiske problemer i en betydelig andel av befolkningen, fortsetter Poppe.

Tro på velferdsstaten

Vi kommer til å måtte venne oss til et høyere prisnivå, og tre-fjerdedeler av oss kommer antakelig til å klare oss rimelig greit, tror Poppe.

-Men vi må ikke glemme at vi har fått en høyere andel som sliter økonomisk. Det øker forskjellene i Norge og endrer hvordan vi tenker på ulikhet. Det jeg er mest bekymret for er at vi skal akseptere dette. På de siste to årene har vi fått en tredobling av de som virkelig sliter økonomisk. I 2020 var dette omkring to prosent av husholdene, nå er det tre ganger så mange: seks prosent.

Poppe mener det er liten tvil om at hvis utviklingen fortsetter vil dette kunne føre til mye uro i samfunnet over tid.

-Samtidig er det viktig å huske på at seks prosent er lite i forhold til andre land, og forteller oss at vi må verne om velferdsstaten. Resepten her er gode velferdsordninger til alle og behovsprøvde tiltak til et mindretall som faller igjennom – et mindretall vi må holde så lavt som overhodet mulig, avslutter sosiologen.