Stortingsvalget 2021: Jakten på sperregrensen

Stortingsvalget nærmer seg med stormskritt. Til tross for at det ligger an til et regjeringsskifte er det fortsatt mye usikkerhet i luften. I løpet av valgkampen har det vært uenighet på venstresiden om hvem en eventuell regjering bør bestå av. Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre, har pekt på ett nytt rødgrønt samarbeid med Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, med støtte fra SV-lederen Audun Lysbakken.

Forslaget ble først parert av Senterpartiets leder, Trygve Slagsvold Vedum, som øynet en ren AP/SP-regjering og til og med statsministerrollen, etter en rekke sterke målinger for partiet i løpet av våren. Han har den siste tiden gått tilbake på utestengningen av SV, etter et kraftig dypp i målingene.

For å gjøre vondt verre, virker det nå mulig at ingen av de tre rødgrønne partiene kommer til å få viljen sin, med historisk sterke målinger for både Rødt og Miljøpartiet De Grønne som utfordrer et rødgrønt flertall.

Ser man på nettsiden Poll of Polls, som samler inn gjennomsnittet av alle meningsmålinger utført i anledning stortingsvalget 2021, får en rødgrønn regjering kun 80 av de 85 mandatene de trenger for å få ett rent flertall. De tre partiene har kun flertall alene på fire av ni målinger utført i september, og de vil være avhengig av støtte fra et eller flere partier for å kunne styre. Om målingene fortsetter å sprike på denne måten, vil det trolig herske mye usikkerhet før valgdagen førstkommende mandag.

Jonas Stein er valgforsker og førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitet i Tromsø. Han opplever det som vanskelig å si hva utfallet av denne valgkampen vil bli.

– Det er spesielt usikkert med Miljøpartiet og Rødt. Det er mest sannsynlig at de kommer over sperregrensen og de har litt margin på gjennomsnittet av målingene. Men vi har sett mange ganger at de har gjort det bedre på meningsmålingene enn de har gjort det ved selve valget, sier han.

Den store testen for de mindre partiene vil være om de klarer å nå sperregrensen, forklarer Stein. I Norge ligger grensen på 4% oppslutning nasjonalt for et parti, og den avgjør om de kvalifiserer til utjevningsmandat eller ikke. Disse 16 utjevningsmandatene kan bety en vesentlig forskjell for et mindre parti, og avgjøre maktbalansen i Stortinget.

I september har både Miljøpartiet og Rødt ligget over sperregrensen på gjennomsnittet, ifølge data fra Poll of Polls. Jonas Stein mener derimot det er viktig å huske at det er selve valgdagen som avgjør.

– I 2017 gjorde de det nesten ett prosentpoeng verre enn det de gjorde på snittmålingene. Dersom den samme trenden forekommer i år, vil det være helt marginalt om de kommer inn eller ikke, forklarer han.

Det er ikke bare venstresidepartiene som kjemper en hard kamp mot sperregrensen. Også KrF og Venstre har i løpet av året vaket rundt den magiske grensen på 4%. Stein er usikker på om KrF kommer seg over, men mener Venstre ligger godt an.

– Venstre har hatt en ganske god trend på målingene i det siste.  Det er mer sannsynlighet enn ikke at de kommer over sperregrensen, sier han.

Hvilke av de små partiene som kommer over sperregrensen vil ha store konsekvenser for hvilken regjering Norge får. Stein forklarer at hvis alle de små partiene – KrF, Venstre, Miljøpartiet og Rødt – havner under grensen, vil det teknisk sett være mulig for de tre rødgrønne partiene å danne flertall med bare 45 prosent av stemmene.

Skulle flere av dem havne over derimot, er det ifølge valgforskeren detaljene som avgjør hvem som regjerer.

– Plan A for Arbeiderpartiet er dem, Senterpartiet og SV. Om de ikke får det til, er det helt avhengige av hvordan situasjonen ser ut. Det spørs om de er avhengige av begge to, eller kun en for å få flertall, forklarer valgforskeren.

Blir de rødgrønne avhengige av ett av de mindre partiene for å få flertall, vil dette trolig dytte politikken denne regjeringen fører kraftig mot vestre.

Jonas Stein tror ikke det er umulig at et slikt utfall kan få partiene til å søke flertall med andre parter også, og understreker at de kan få flertall på enkeltsaker i stortinget både via Venstre eller Kristelig Folkeparti. Han ser for seg at forhandlinger kan ende med å spille en stor rolle etter dette valget.

Nøyaktig hvem som blir sittende igjen med storeslem, får vi ikke svar på før mandag 13. september. Men skal man tro Jonas Stein er det i alle fall en ting som er klart: I år er det verdt å følge med på sperregrensa.