Sløsing eller trivsel i det private

Mímir Kristjánsson (Rødt) har denne våren langet ut mot sløsing av statlige midler. Særlig har kritikken av den store mengden kommunikasjonsrådgivere i statlige organisasjoner vekket debatt.

Men det betyr ikke at det ikke er minst like mange overflødige kommunikasjonsrådgivere i privat sektor, forteller stortingsrepresentanten til Tendens.

– Det er bare ingen journalister som har funnet på å telle dem ennå.

Som antropolog Dennis Nørmark har påpekt, handler sløsing i arbeidslivet gjerne om «pseudoarbeid» – meningsløs papirflytting og vagt strategiarbeid.

Kristjánsson stemmer i, og spør seg om bedrifter som beslutter å lage podkast eller formulere sine kjerneverdier har tenkt gjennom nødvendigheten av tiltakene, eller om de «lar seg lure litt av sjarlataner».

– Det er jo private firmaer som er kundene til PR-byråer som First House. Når et lakseselskap kjøper tjenester derfra, er det med penger som kunne vært brukt på forskning på fiskeoppdrett.

Bransjer med særlig høy inntjening, som oppdrettsnæringen eller oljebransjen, er ekstra utsatt for sløsing, mener Rødt-politikeren.

– Jeg har vært på oljemessa i Stavanger noen ganger, og da kan man omtrent ikke gå tørrskodd i byen, fordi sjampanjen flyter sånn.

I stat og kommune er det mindre sjampanje. Kristin Clemet, daglig leder i den liberale tankesmien Civita, har selv erfart noen «kjipe julebord» i offentlig sektor, forteller hun.
– Man blir så opptatt av regler og redd for å gjøre noe galt.

Privat sektor er mer generøs når det kommer til trivselstiltak som trening i arbeidstiden eller gratis julebord, tror hun.
– Her kan man kanskje si at offentlig sektor sløser for lite, sier hun.

Hun mener imidlertid man må skille mellom sløsing i privat og offentlig sektor.

– Det er en vesensforskjell på at det sløses med offentlige midler og at private selskaper sløser med sine egne penger.

Sløsingen i privat sektor regulerer seg selv, mener Clemet.

– I et velfungerende marked vil man ikke overleve, hvis man sløser for mye. Da kommer det en konkurrent og slår deg ut. Den mekanismen finnes ikke i offentlig sektor i noen særlig grad.

Det er, ifølge Clemet, lagt til rette for en politisk kultur hvor det viktigste er å konkurrere om å bevilge mest mulig penger. Clemet mener at Norge har et for høyt skattetrykk.

Kristjánsson fra Rødt mener det er en misforståelse at sløsing av ressurser i det private ikke henger sammen med fellesskapet.

– I et samfunn med knapphet på folk og kompetanse, og det er det i Norge, så er det ikke greit at privat sektor sløser bort masse leger på kosmetisk kirurgi, for eksempel, sier han.

Men det mennesker vil ha, vil det alltid finnes tilbud om, mener Clemet, og det kan ikke være opp til politikerne å avgjøre hva folk skal ønske seg.

– Jeg ser hver dag at folk gjør ting som jeg syns er dumt. Men du kan ikke regulere deg ut av alt du syns er ergerlig eller dumt her i livet. Men vi som forbrukere har jo en stor makt, så hvis vi mener at noe er veldig uetisk, behøver vi jo ikke å kjøpe det.

Et annet område som vokser uholdbart raskt, ifølge Kristjánsson, er juristene. Tiden da millionavtaler kunne gjøres på en serviett er forbi. I dag har mange bedrifter store compliance-avdelinger. Jurist-boomen skjer ifølge Kristjánsson i stor grad fordi bedrifter må håndtere stadig flere regler fra EU.

– Dette er flinke folk som trengs andre steder.

Kristin Clemet er enig i at bedriftenes juridiske avdelinger har blitt altfor store, men ikke i at det skyldes EU.

– Ingen skal fortelle meg at vi hadde fått mindre regler hvis vi sto utenfor EØS. Behovet for å lage regler sitter dypt i politikere. Og med Rødt-politikk blir det bare enda mer regler.

Kristjánsson peker også på uforholdsmessig høye lederlønninger. Kjerstin Braathen, konsernsjef i DNB, tjente 16,9 millioner i fjor, mens nylig avgått leder i Schibsted, Kristin Skogen Lund hadde en årslønn på 17 millioner.

– Det er ingenting som tilsier at man ikke kunne fått en kompetent leder for kanskje en femtedel av prisen.

Kristin Clemet påpeker at lederlønningene i Norge ikke er spesielt høye sammenlignet med andre land. I tillegg gjenspeiler lønningene også at ledere ofte mangler beskyttelse fra arbeidsmiljøloven, legger hun til.

– Ledere kan bli oppsagt på dagen uten noen nærmere begrunnelse. Så det er jo et gi og ta-forhold.

De viltvoksende lederlønningene speiler den store veksten i privat velstand, mener Kristjánsson, og peker på hvordan Reitan-familien flyr privatfly i snitt én gang i uka – noe Rødt vil forby.

– Det går ikke opp hvis Norge skal nå klimamålene. Da spiller det ingen rolle om det er deres egne penger de bruker – for det handler om ressursene samfunnet må dele på.