Kunsten å formidle egen kompetanse

Simen Moxness Berg løper opp på scenen i universitetsbygget Domus Bibliotheca i en gul dommerskjorte og en fløyte i hånden.

— Se for deg at du sitter hjemme i sofaen med en vennegjeng. Champions League-finalen er i full gang på TV-en. Stemningen står i taket og spenningen er høy. Så kommer reklamen. Ingen slagord. Ingen fortellerstemme. Bare nærbilder av kjøtt som freser på grillen, illustrerer Berg.

Berg er en av 12 masterstudenter som fikk testet formidlingsevnen sin i kampen om å bli den beste humanistiske formidleren i «Masterduellen 2025». Med bare tre minutter til rådighet og én enkelt rekvisitt skal hver deltaker formidle essensen av sin masteroppgave til et bredt publikum.

— Det var både nervepirrende og spennende. Når man først får utfordringen, er det bare å kaste seg uti det, sier han.

I masteroppgaven undersøker Berg hvordan kjøttindustrien tar i bruk retorikk og virkemidler for å fremme sin ideologi og normalisere kjøttforbruk.

— Utfordringen med å formidle fra egen masteroppgave er at jeg føler jeg selv sitter med flere spørsmål enn svar, sier Berg.

Da blir det viktigste for Berg å formidle nysgjerrigheten rundt temaet, og forklare hvordan interessen for problemstillingen startet. Derfor innledet han presentasjonen sin på Masterduellen med å gjenskape stemningen fra en fotballkamp, hvor kjøttreklamen som inspirerte oppgaven først ble sett.

Gunn Enli er prodekan for studier ved Det humanistisk fakultet ved UiO, og sitter i juryen som skal bedømme studentene.

— Konkurransen skal bevisstgjøre hvor viktig det er å formidle godt, og kunne kommunisere egen kompetanse, sier Enli.

Hos studentene som konkurrerer ser hun etter entusiasme, energi og formidlingsglede.

— Jeg vil at studentene skal forklare hva de har skrevet masteroppgave om på en klar, tydelig og underholdende måte som gjør folk nysgjerrige på humanioraforskningen, sier Enli.

Hun forteller at humanistiske fag kan være vanskelige å formidle på grunn av det kvalitative aspektet.

— Vi jobber med abstrakte temaer og kompleks teori som kan være utfordrende å forklare på en enkel måte, sier hun.

Mange av fagene ved det humanistiske fakultetet er også kontroversielle.

— Vi har kjønnsstudier som enkelte mener ligger i grenseland for hva som er nyttig forskning. Men jeg mener dette faktisk understreker vår relevans, spesielt når vi ser på den pågående debatten om akademisk ytringsfrihet innen dette fagfeltet i USA, sier hun.

I tillegg opplever Enli at studentene i økende grad føler på press og stress når det gjelder å være relevante for arbeidslivet.

— Med økonomisk usikkerhet og krig i verden, og når fagene våre ikke leder til en bestemt profesjon, er det naturlig å kjenne på utrygghet, sier hun.

SSB sin framskrivning for utdanning mot 2050 fra viser at det vil bli et overskudd av personer med høyere utdanning i blant annet humaniora og samfunnsfag.

— Nettopp fordi man ikke har et definert yrke, blir det ekstra viktig å kunne formulere sine ambisjoner og formidle sin kompetanse, sier Enli.

Audun Farbrot har over 20 års erfaring med forskningskommunikasjon. Han har hjulpet forskere innen mange ulike fagdisipliner med å forbedre arbeidet sitt med kommunikasjon.

— Samfunnsvitenskap og humanistiske fag har faktisk et godt utgangspunkt ettersom fagene ofte tar opp spørsmål og temaer som folk er opptatt av, sier Farbrot.

Utfordringen ligger i å bruke et språk som folk flest forstår.

— Forskere har gjennom studiene sine blitt drillet i å skrive akademisk. Jeg kaller det for en slags akademisk hjernevask som kan gjøre det utfordrende å formidle til allmennheten, sier Farbrot.

For å bli en dyktig forskningsformidler, gjelder det først og fremst å øve ofte på å kommunisere.

— Du blir flink til det du øver på. Mange forskere kan med fordel trene mye mer på kommunikasjon. Det gjelder også å kunne be andre om tilbakemelding på hvordan de formidler, utdyper han.

Når du skriver akademisk, så får du ikke lov til å vise entusiasme for faget. Kommunikasjon gir mulighet til å dele den gleden.

— Forskere må våge å vise mer av seg selv og dele historier fra forskerhverdagen sin, påpeker kommunikasjonseksperten.

God forskningskommunikasjon handler ikke bare om å nå ut til media,det handler også om å fortelle andre forskere hva du jobber med, for å øke sjansen for tverrfaglig samarbeid.

— De store utfordringene i dag krever at vi jobber på tvers av fagfelt. Skal vi for eksempel løse klimakrisen, må vi samarbeide på tvers av disipliner, avslutter Farbrot.