Klimakrisen løses ikke innenfor dagens system!

Randers var allerede i 1972 med på å lage den banebrytende rapporten «The Limits to Growth», som tok for seg mulighetene og utfordringene ved å skape en bærekraftig fremtid for verden. Siden da har han skrevet om miljø- og klimautfordringen i en mannsalder, og problemet har bare eskalert i denne perioden. Spørsmålet er hvorfor vi ikke har tatt klimaproblemet på tilstrekkelig alvor, med all den kunnskapen vi har akkumulert i over 50 år. Jørgen Randers mener hovedforklaringen er enkel:

-Fordi det krever høyere skatter og en sterkere stat – noe som ikke finner flertall i vestlige markedsøkonomier, sier han.

Randers er altså skeptisk til at klimautfordringen kan løses innenfor dagens system. Dette begrunner han med at interessene ved å opprettholde dette systemet er for sterke.

-Både eiere og ansatte i skitne næringer frykter et grønt skifte til klimavennlig aktivitet. Dette er forståelig nok da det grønne skiftet truer eksisterende arbeidsplasser og eksisterende eierinntekter i fossile næringer, fortsetter han.

Klimaspørsmålet har altså harde kår i demokratiske samfunn med dag-til-dag-politikk og valg hvert fjerde år. Forklaringen er så enkel som at gevinster på kort sikt trumfer det vi må gjøre på lang sikt. Vi kan godt vite hva som er rett, men den menneskelige tendens til kortsiktighet forhindrer dette. Randers utdyper:

-Vi vet at rask omstilling fra fossil til grønn aktivitet krever høyere skatter og en mer aktiv stat, likevel er dette lite sannsynlig i et samfunn orientert mot kortsiktig vinning.

Randers kom i 2012 med boken 2052: A Global Forecast for the Next Forty Years. Her tegner han opp et nøkternt bilde av hvordan verden vil utvikle seg de neste 40 årene, med både optimistiske og pessimistiske utviklingstrekk. Nå har 10 av disse årene allerede gått, og Randers har ikke blitt noe mer optimistisk siden boken kom ut.

-I 2052 vil temperaturen ha passert pluss 2 grader celsius og vi vil ha betydelig klimaskade.

Han ser riktignok noen positive tegn ved at Kina og mange vestlige land vil være i full gang med klimatiltak, samtidig vil det ikke monne fordi tiltakene rett og slett ikke kommer til å bli iverksatt i tide. Som vanlig er det de fattige det vil gå hardest utover. Klimaprofessoren kommer med noen dystre utsikter.

-Selv med betydelige tiltak vil det i 2052 være for sent til å unngå mange tiår med skremmende ekstremvær og lavere velferd for vanlige arbeidsfolk over hele verden, avslutter Randers.