fbpx
Nyheter

Idretten mangler jenter med innvandrerbakgrunn

Ung i Oslo-undersøkelsen for 2021 viser enda en gang at jenter med innvandrerbakgrunn er underrepresentert i idretten. Hvorfor er det viktig å inkludere dem og hvordan bør man gjøre det?

– Det er særlig jentene med innvandrerbakgrunn som har lavere deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter, forteller Anders Bakken.

Anders Bakken er forsker ved NOVA, og har forsket på norsk ungdom siden nittitallet. I år er han blant annet prosjektleder for Ung i Oslo-undersøkelsen for 2021.

Ung i Oslo-undersøkelsen er et spørreskjema som blir sendt ut til både barn og ungdom i Oslo. Målet er å kartlegge hvordan de har det, og hva de driver med på fritiden. Temaene i undersøkelsen tar for seg alt fra livskvalitet og helse til venner og skolehverdagen.

NOVA-rapporten Deltakelse, trivsel og inkludering i barne- og ungdomsidretten er blant annet basert på disse spørreskjemaene. De jobber med å identifisere de sosiale prosessene som påvirker deltakelsen i idrettsaktivitet. Når det kommer til organiserte fritidsaktiviteter, finner de at det er en klar forskjell fra barn med norskfødte foreldre til barn med utenlandsfødte foreldre.

Anders-Bakken.-foto-OsloMet-aspect-ratio-9-16
Portrettbilde av Anders Bakken

Anders Bakken er leder i Ungdatasenteret og har vært prosjektleder for flere undersøkelser som er interesserte i å finne ut hvordan barn og unge faktisk har det. Foto: OsloMet.

– Undersøkelser har vist lavere deltakelse i organisert idrett blant ungdom med minoritetsbakgrunn, enn blant ungdom med majoritetsbakgrunn. Særlig gjelder dette blant jenter, lyder rapporten.

Bakken mener det er vanskelig å forklare hvorfor det er slik. Ofte peker man på sosioøkonomiske forhold.

– Vi fant at sosioøkonomiske forhold har noe å si, men det forklarer ikke alt. Det varierer for eksempel en del mellom ulike landgrupper. Noen landgrupper har høyere deltakelse enn andre. Det går også noe på religiøse skillelinjer, utdyper han.

Bakken forteller at det største frafallet fra organiserte fritidsaktiviteter skjer når barna er i overgangsfasen til ungdom. Barna blir eldre og begynner å utvikle andre interesser. Skolen tar mer tid, og det er et større krav om å prestere i skolearbeidet.

– Blant jenter med minoritetsbakgrunn som har drevet med ungdomsidrett, har hele 57 prosent sluttet, mens det samme gjelder 43 prosent av majoritetsjentene, skriver NOVA-rapporten.

Hvorfor er det slik?

Ansvaret for at et barn skal bli med i organisert idrett hviler i stor grad på foreldrenes skuldre. NOVA skriver at foreldre først og fremst må få informasjon om at aktiviteten finnes. De må selv ha lyst til at barnet skal delta og de må helst ha mulighet til å følge barnet til trening.

– Det vil si at foreldre med tid, lyst og mulighet til å påta seg verv kan være en sentral betingelse for å i det hele tatt skape en aktivitet som barn kan inkluderes inn i, skriver de.

NOVA rapporterer at utfordringen med å nå ut med informasjon er spesielt stor når det gjelder foreldre om ikke behersker norsk eller engelsk.

– Spesielt utfordrende kan det være å få med barn fra familier og miljøer med liten kjennskap til idrett og barneidrett, og der idrettsdeltakelse i langt mindre grad enn i majoritetsbefolkningen anses som en sentral eller viktig del av barndom og oppvekst, forklarer NOVA.

Helse blant innvandrerkvinner

Ahmed Madar er forsker på Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo (UiO). Han er prosjektleder for et samarbeidsprogram mellom Oslo kommune og UiO: Økt fysisk aktivitet og sunnere livsstil hos innvandrerkvinner (ASLI). I prosjektet har de fokus på å fremme helse blant innvandrerkvinner ettersom kvinner fra enkelte ikke-vestlige innvandrergrupper har en forekomst av overvekt og fedme på over 80 prosent.

– Nå har vi satt i gang et prosjekt som har fokus på opplæring i hvordan man kan forebygge livsstilssykdommer, forteller Madar.

Han påpeker at innvandrerkvinner ikke bare er en gruppe. Man må se på dem som individer og grupper som kommer fra helt forskjellige verdensregioner.

– Noen regioner har man lite helsedata fra ettersom de ikke deltar i folkehelsestudier. Det gjelder spesielt kvinner fra Afrika. Men vi har for eksempel mer informasjon om kvinner fra sør-Asia, utdyper han.

Tallene fra Ung i Oslo-undersøkelsen overrasker ikke Madar. Han mener det er viktig at jenter med innvandrerbakgrunn deltar i organisert idrett.

– Jo tidligere man starter med å være aktiv, jo bedre er det for folkehelsen, sier han.

For å få jentene inn i organisert idrett mener Madar at det er viktig at jentene vil det selv. De må ha motivasjon, og vise at de er interesserte. Da trenger de blant annet støtte fra familien og økonomisk og tidsmessig rådighet. Idrettsorganisasjoner må også bli flinkere til å tilrettelegge for jentene.

Bilde3-aspect-ratio-9-16
En keeper

Å tilrettelegge idretten for jenter med innvandrerbakgrunn kan gi dem en positiv holdning til fysisk aktivitet fra en ung alder. Foto: Unsplash.

– Selv om helsen til disse jentene ikke er dårlig nå, så har forskning vist at jo lengre de er i Norge desto dårligere blir helsen deres. Derfor er det viktig med forebyggende tiltak, sier han.

Madar forteller om en ond sirkel som kan ramme innvandrerfamilier om vinteren. Vinterværet gjør at det ofte er kaldt og glatt ute. Kvinnene kvier seg for å gå ut i frykt for å skade seg, og holder seg heller inne. Dette gjør at de blir hjemme, lager mer mat til seg selv og familien, som igjen kan føre til overspising for alle familiemedlemmene.

– Jeg tror at fremtidige helseprogram må fokusere på familien som helhet og ikke bare et enkeltmedlem av familien. Ved å engasjere dem og gi dem kunnskap om aktivitet, så kan det øke deres felles motivasjon, sier Madar.

Madar understreker at man ikke trenger å være medlem av en idrettsorganisasjon eller å være veldig aktiv for å forebygge livsstilsykdommer. Helsedirektoratet anbefaler kun 30 minutter aktivitet hver dag, som skal være overkommelig for de fleste.

– Jeg tror at fremtidige helseprogram må fokusere på familien som helhet og ikke bare et enkeltmedlem av familien. Ved å engasjere dem og gi dem kunnskap om aktivitet, så kan det øke deres felles motivasjon.

Fokusere på familien og idrettsorganisasjoner

For å få jenter med innvandrerbakgrunn inn i idretten, mener både Madar og NOVA-rapporten at må man fokusere på foreldre og familien. Det må skje en helhetlig forandring i familiens tilnærming til idrett og fysisk aktivitet.

I tillegg må idrettsorganisasjonene gjøre en større innsats for å nå innvandrergruppene med informasjon. Rapporten Idrettsglede for alle tar for seg hvordan man skal arbeide for mangfold i idrettsorganisasjoner. De peker på at organisasjonene må rekruttere flere tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn inn i styrene. Da kan idretten sitte på mer kunnskap om hvilke utfordringer barn og unge med minoritetsbakgrunn kan oppleve i møte med idretten.