fbpx
Nyheter

– En overdreven frykt for falske nyheter

UNG2025-undersøkelsen viser at unges bekymring for falske nyheter øker i takt med utviklingen av kunstig intelligens.

Falske nyheter har fått betydelig mer oppmerksomhet i både mediene og forskningsverdenen de siste årene. Fenomenet fremstilles som en trussel for norsk demokrati, og har blitt satt på agendaen særlig etter det amerikanske presidentvalget i 2016.

Den teknologiske utviklingen, særlig fremveksten av kunstig intelligens (KI), har gjort det stadig vanskeligere å skille mellom ekte og falske nyheter. Med KI-verktøy kan det nå produseres overbevisende falske tekster, bilder og videoer i stor skala og med minimal menneskelig innsats.

UNG2025-undersøkelsen viser en betydelig økning i bekymringen for falske nyheter blant unge. 52 prosent av respondentene i undersøkelsen uttrykker alvorlig bekymring for dette fenomenet, noe som er det høyeste nivået som er målt i UNG-undersøkelsene.

Klara Håvarstein er student ved Norges Idrettshøgskole, og har selv blitt utsatt for falske nyheter på sosiale medier. En gang leste hun at Jon Almås hadde investert i Quantum AI, en påstand som senere skulle vise seg å være falsk.

— Det var et ganske skummelt tilfelle som jeg delvis lot meg lure av. Jeg var i en økonomisk sårbar periode, og heldigvis snakket jeg med en venn som raskt avfeide det for meg, sier hun.

KlaraHavarstein_FotoVictoria-aspect-ratio-9-16
Portrettbilde av Klara

STUDENT: Klara Håvarstein er student ved Norges Idrettshøgskole. Foto: Victoria Dørheim Ho-Yen.

I hektiske perioder, som rett før eksamen, opplever Håvarstein at hun har mindre tid til å sette seg inn i nyheter enn vanlig. Men hun innrømmer at dette er en utfordring som gjelder også ellers.

— Jeg må innrømme at jeg skammer meg litt over hvordan jeg tilegner meg nyheter i hverdagen, for jeg får absolutt mest informasjon gjennom Facebook og overskrifter på NRK, sier Håvarstein.

Håvarstein forteller at hun først og fremst blir overveldet av hvor mye informasjon som finnes. Det gjør at hun i større grad velger å ikke forholde seg til det meste som skjer i nyhetene.

— Den jobben tar jeg ikke selv. Det gjør at jeg heller hviler meg på å fange opp hva som skjer rundt middagsbordet, som egentlig gjør at ansvaret på å filtrere ut vesentlige nyheter faller på de rundt meg, forteller hun.

Håvarstein forteller at hun møter mest falske nyheter på sosiale medier. Det er en funksjon på Instagram hvor man enkelt kan dele politiske saker videre som for eksempel handler om krigen i Ukraina eller sanksjoner av Israel.

— Jeg vet at mange som deler disse bildene ikke har satt seg ordentlig inn i saken, sier hun.

En gang hadde hun selv delt en Story på Instagram om Israel-Palestina-konflikten, hvor en venn ringte henne i etterkant og nyanserte perspektivet hennes på saken.

— Det satte i gang en prosess hos meg også, hvor jeg nå også stiller meg mer kritisk til hva venner, og hva jeg selv, deler på sosiale medier, forteller hun.

Hun har ikke kjent så mye på en frykt for falske nyheter, men tror at hun heller sakte men sikkert har vendt seg til det nye mediebildet.

— Jeg tror at hvis en viktig nyhet er helt feil, så vil det bli avdekket av noen andre, som igjen vil nå meg, sier hun.

shutterstock_2278193579-scaled-aspect-ratio-9-16
En dame ser på Facebook på mobilen sin

Student Klara Håvarstein har som flere andre, blitt utsatt for falske nyheter på sosiale medier. Foto: Kaspars Grinvalds.

Er den økende bekymringen for falske nyheter i UNG2025-undersøkelsen berettiget? Erik Tunstad, forfatter av boken Kritisk tenkning – en enkel guide til å bruke hodet godt, mener frykten for falske nyheter er overdrevet.

– Vi har vært teppebombet med falske nyheter siden steinalderen, og dagens situasjon er ikke unik i historisk sammenheng, sier Tunstad.

Han støtter seg på evolusjonsbiologen Stephen Jay Gould, som mener at dagens befolkning er bedre rustet enn noensinne til å håndtere falske nyheter på grunn av et høyere utdanningsnivå. I tillegg påpeker han at dagens digitale verktøy gjør det enklere å faktasjekke informasjon enn tidligere, som gjør at vi stadig blir flinkere til å avdekke dagens former for manipulasjon.

Erik_Tunstad_Foto_ArnfinnPettersen

OVERDREVET FRYKT: Erik Tunstad mener frykten for falske nyheter er overdrevet. Foto: Arnfinn Pettersen.

— Med dagens teknologiske utvikling kan det bli lettere å lure, men det vil også bli lettere å avsløre, sier Tunstad.

Tunstad trekker paralleller til hvordan folk tidligere lot seg lure av falske dyrebilder på Facebook, men som nå raskere gjennomskuer slike forfalskninger.

shutterstock_2213917449-scaled-aspect-ratio-9-16
Couple,Sitting,On,Sofa,In,Living,Room,,Talking,,Watching,Tv

UNG2025-undersøkelsen viser at unges bekymring for falske nyheter øker i takt med utviklingen av kunstig intelligens. Foto: Frame Stock Footage.

— Problemet er at falske nyheter ofte ligger så tett opp mot virkeligheten at det blir vanskelig å se forskjellen. Dette ser vi særlig i klimadebatten, hvor halvsannheter florerer, sier Tunstad.

Halvsannhetene kan bli presentert med tilsynelatende logiske argumenter som gjør det ekstra utfordrende for personer uten relevant fagbakgrunn å identifisere desinformasjonen som ligger bak.

Videre påpeker Tunstad at den yngre generasjonen er godt informert om fenomenet falske nyheter, men at fokuset kan overse den historiske konteksten. Det kan skape unødig bekymring dersom unge ikke får innblikk i hvordan samfunnet tidligere har taklet lignende utfordringer med mediekritikk og kildekontroll.

— Gjennom hele menneskehetens historie har vi sett eksempler på falske nyheter, spesielt under store konflikter som verdenskrigene. Da måtte man håndtere det uten dagens teknologi, og heller stole på kritisk tenkning, kildekontroll og sunn fornuft. Det forblir viktige ferdigheter i dag, sier Tunstad.