Pandemibarna

Tunge mørke skyer henger over boligområdet Mutungo i Kampala, der Rachel Alowo (16) sitter med sin åtte måneder gamle datter på fanget. Det lille rommet uten vinduer deles av familiens åtte medlemmer.

Hun stryker hånda over ryggen til babyen som hun har døpt Favour. Den lille jenta er en av tusenvis såkalte «pandemibarn», som ble født i forbindelse med koronpandemien.

– Da skolene stengte ble livet mitt snudd på hodet. Jeg hadde så klart ønsket at jeg kunne fortsette på skolen, men sånn ble det ikke, sier Rachel. Som mange andre unge jenter i Uganda, har hun aldri returnert til skolen etter pandemien.

I mars 2020 ble 15 millioner skolebarn sendt hjem på dagen da myndighetene i Uganda besluttet å stenge alle landets skoler. De ble holdt hjemme i to år og det østafrikanske landet hadde verdens lengste skolenedstengning.

Samtidig som skolene stengte begynte myndighetene å planlegge for hjemundervisning. Det ble lagt til rette for digital undervisning og radiobaserte læreprogrammer. Med en majoritet av alle skolebarn på landsbygda, uten stabil elektrisitet og internettilgang, fungerte imidlertid planene dårlig. Resultatet var at et flertall av ugandiske barn aldri fikk noen opplæring under pandemien. Med stengte klasserommene, ble mange barn i stedet satt til å arbeide. Verst var det likevel for utallige jenter som ble giftet bort, og mange ble mødre i svært ung alder.

Rachel har alltid vært vant til lange dager i skolen og mange hjemmeoppgaver. Da klasserommene stengte begynte en ny hverdag uten gjøremål. De kjedelige dagene hjemme gjorde at hun søkte seg ut om kvelden. En sen kveld gikk hun gjennom et mørkt smug og ble plutselig overfalt av en mann.

– Han kastet seg over meg og jeg klarte ikke å se ansiktet hans i mørket. Jeg ble livredd da jeg fant ut at jeg var gravid og mamma ble så sint, sier Rachel.

På grunn av familiens negative syn på abort og Ugandas strenge lover som forbyr praksisen, måtte Rachel beholde barnet. Graviditeten forandret alt for den unge jenta. Hun skulle begynne i åttende klasse da skolene åpnet, men sånn ble det ikke. Nå går pengene som familien tidligere brukte på skolepenger til å ta hånd om familiens nye tilskudd.

– Jeg tenkte på å ta abort, men ble skremt av alle historiene om farlige aborter. Jeg elsker så klart barnet mitt, men samtidig skulle jeg ønske at situasjonen min var annerledes, sier Rachel.

Et stenkast fra Rachels hjem sitter en annen ung jente med en ettåring på fanget. Esther Namugenyi (16) gikk i sjette klasse da klasserommene stengte og hun ble sendt hjem fra skolen til en hverdag uten aktiviteter. Hun begynte å søke seg ut blant venner og fikk sin første kjæreste. En dag gikk noe galt. Hun ble lurt til å ha sex med en av kjærestens venner, og da Esther fant ut at hun var gravid, ble hun kastet ut av hjemmet.

– Jeg gråt og ba moren min om tilgivelse, men hun nektet å akseptere at jeg blitt gravid. Livet er vanskelig og jeg savner skolen veldig, sier Esther.

Nå bor hun alene i et av byens mange slumområder og får hjelp av sin søster til å klare hverdagen.

16-åringen sier at den lange nedstengningen vil prege jenter for all fremtid.

– To år uten skolegang og aktiviteter har ført til store problemer. Jeg drømmer om å bli lege en dag, men nå er livet blitt annerledes, sier hun.

Afrika sør for Sahara har de høyeste antallet tenåringsgraviditeter globalt, ifølge organisasjonen World Vision. Eksakte tall på hvor mange jenter som ble gravide i Uganda under pandemien finnes ikke, men det er snakk om mange hundre tusen. Fra januar 2021 til september samme år ble over 290 000 jenter gravide, ifølge United Nations Population Fund (UNFPA).

Ugandas myndigheter har programmer på plass som tilrettelegger for tenåringsmødre som ønsker å fortsette på skolen, men programmene har begrenset kapasitet og et flertall av jentene faller derfor likevel ut av skolesystemet.

Unicef rapporterte i forbindelse med skoleåpningen i Uganda at minst én av ti barn ikke vil komme tilbake til skolen. Mange skoler viser til enda mørkere tall.

– Etter pandemien har vi aldri kommet tilbake til normalen igjen. Akkurat nå har vi bare halvparten så mange elever som vi hadde før pandemien. Folk sliter økonomisk og vi har også jenter som ble gravide under pandemien og derfor ikke kan fortsette, sier Emmanuel Turgagyenda, eier av en privatskole utenfor Kampala.

Uganda er kjent for sitt UPE-program (Universal Primary Education) som ble introdusert i 1997 for å gi alle barn tilgang til gratis grunnskoleutdanning. Til tross for at skolene skal være gratis tilkommer utgifter som blir en byrde for de fattigste. Mange offentlige skoler mottar nemlig ikke nok statlige midler til å dekke driftskostnadene, noe som leder til at foreldrene må betale for alt fra eksamensavgifter til toalettpapir.

– Det er klart at jeg ønsker at datteren min skal kunne fortsette på skolen, men det er umulig. Jeg er alenemor til mange barn og klarer ikke å betale skoleavgiftene, sier Gorethi Naluggo, moren til Rachel.

Den nye hverdagen til datteren er utfordrende, men hun har funnet nye vennskap som hjelper henne. I området der hun bor har de mange tenårsmødrene gått sammen og støtter hverandre.

– Da jeg ble gravid tok vennene mine avstand fra meg. Nå deler jeg alle utfordringer med de andre jentene som er i samme situasjon. Mange av oss er blitt gode venner, sier hun.