Blir det krig nå?

41 prosent av Norges befolkning tror at tredje verdenskrig vil bryte ut i løpet av de neste ti årene. Over halvparten, 55 prosent, tror at en storkrig også vil utkjempes på europeisk jord. Det viser en undersøkelse fredsforskningsinstituttet PRIO publiserte i sommer.  

– Det er første gang vi gjør en slik undersøkelse, så vi har ikke noe tidsmessig sammenligningsgrunnlag. Likevel kan vi slå fast at det er en høy grad av bekymring i den norske befolkningen, og antagelsen er at denne bekymringen har økt.  

Det sier Henrik Urdal, som er direktør ved PRIO .  

I tillegg til frykten for krig, sier også to av tre spurte at det er mer konflikt og mindre demokrati i verden i dag.  

Ifølge Urdal er det mer enn bare et inntrykk.  

– I 2023 målte vi det høyeste antall konflikter som er målt siden 1946, Selv om det har vært perioder der flere mennesker er blitt drept i krig, er antallet væpnede konflikter på sitt høyeste noensinne, sier Urdal. 

PRIO-direktøren forklarer at årsaken til at det er sånn, er sammensatt. På den ene siden har veldig mange konflikter pågått over lang tid og blitt veldig kompliserte – og dermed vanskelige å finne en løsning på. 

– I Syria har det for eksempel vært over 100 aktive væpnede grupper, påpeker Urdal.  

På den annen side involverer mange konflikter religiøse ekstremister, blant annet IS. Ekstremistenes krav er som regel uakseptable for de fleste andre, og det gjør det vanskelig å finne politiske løsninger på konflikter der ekstremister er innblandet. Både Syria, Jemen og Afghanistan er eksempler på slike konflikter. 

Imidlertid er det spesielt krigen i Ukraina som har fått krigsfrykten til å bre seg i Norge, mener Urdal.  

– Krigen i Ukraina er veldig nær oss geografisk og involverer et av våre naboland direkte. Det at Russland truer med å gjøre tilsvarende angrep også andre steder, ikke bare i Ukraina, bringer krigen veldig mye nærmere oss. Selv om krigen på Gaza engasjerer mange mennesker, oppleves den ikke som en eksistensiell krise på samme måte for oss nordmenn, forklarer Urdal.  

Urdal viser til hvordan krigen i Ukraina på kort tid har påvirket folkeopinionen i Sverige og Finland og bragt begge landene inn i NATO.  

– Det svenske og finske NATO-medlemskapet har samtidig også bidratt til å gjøre krigen enda mer fremtredende her hos oss, sier Urdal, og viser til en undersøkelse PRIO gjennomførte i fjor, som viste at det var høy grad av vilje blant nordmenn til ikke bare å forsvare Norge, men også til å forsvare Sverige.  

Selv om PRIO-sjefen understreker at det er viktig å ha et realistisk bilde av situasjonen og å være beredt, sier han også at det er viktig å unngå en fryktspiral. Da kan krigsfrykten lett bli til en selvoppfyllende profeti.  

– Det er viktig å unngå de feilene som ble gjort i etterkant av både 1. og 2. verdenskrig. Vi må ikke bygge motsetningsforhold som det er vanskelig å komme ut av senere. Derfor er det blant annet viktig å kommunisere at krigen i Ukraina er et resultat av et korrupt russisk regime, og noe mange russere er imot, sier Urdal. 

I denne sammenheng spiller mediene en stor rolle – både vårt forhold til mediene, og hvordan mediene er seg sitt ansvar bevisst når det gjelder å gi oss nyheter om krig i våre nærområder. Mediene påvirker nemlig hvor redde vi er for krig.  

Hallvard Moe er medieviter ved Universitetet i Bergen og har forsket på hvordan folk forholder seg til nyheter i hverdagslivet.  

Han mener det er viktig å huske på når vi snakker om medienes rolle, må vi være bevisste på at journalistikk og nyheter har endret seg voldsomt de siste 10 til 20 årene.  

– Nyhetene er blitt en del av oppmerksomhetsøkonomien. Nyhetssendinger konkurrerer mot YouTube og Instagram, og i den kampen bruker også norske nyhetsmedier ulike triks for å fange og holde på vår oppmerksomhet. Det påvirker hvordan nyheter lages og presenteres for oss, forklarer Moe.  

Forskeren forklarer for eksempel at det er mer vanlig å bryte opp en historie i små deler som serveres som en pågående nyhetsstrøm, noe som gir inntrykk av at det er noe nytt som skjer hele tiden. Bruken av smarttelefonen forsterker denne effekten. 

– Smarttelefon er blitt det viktigste mediet for oss. Fordi den er veldig lett å fiske opp av lommen og sjekke ofte, bidrar den til at verden kan virke veldig overveldende for mange av oss.  

Moe sier også at det spesielt etter koronapandemien er blitt vanligere å bruke ord som gir nyhetsforbrukere inntrykk av at det er krise hele tiden, samtidig som vi bruker plattformer som får alt til å virke nærmere.  

– Konsekvensen er både at vi blir reddere, men også at vi filtrerer kriser, og ikke nødvendigvis tar kriser alvorlig lenger – en utvikling som også er alvorlig, sier Moe.  

Han legger til at mange av oss, spesielt under pandemien, likevel lærte å regulere nyhetsstrømmen, blant annet ved å ta pauser og sette regler for hvor og når vi skulle se på eller lese nyheter.   

Den siste mediebruksundersøkelsen, der Moe var medforfatter av kapittelet om tillit til mediene, viser at NRK og andre store redaktørstyrte medier som har størst tillit blant den norske befolkningen.  

– Vi ser blant annet at NRK brukes som en kilde å gå til for å faktasjekke nyheter man kanskje først har sett andre steder, forklarer Moe.  

Men hvor bevisste er redaktørene på det ansvaret de har for å gi oss nyheter på en ansvarlig måte, uten å nøre opp under unødig frykt? 

– Vi skal i minst mulig grad lage overskrifter og innganger som er påstander og utspill, men heller vinkle på det som er rene fakta. NRK publiserer en rekke saker på flere plattformer i løpet av en uke, og det hender at vi ikke treffer med alle våre valg.  Som en helhet opplever jeg likevel at vi har en høy bevissthet rundt hvordan vi velger å presentere våre saker.  

Det sier Marius Tetlie, fagredaktør i NRKs nyhetsavdeling. Tetlie forklarer at han og kollegene innad i redaksjonen diskuterer hvordan saker presenteres og han understreker at de ikke ønsker å bruke lettvinte virkemidler som bidrar til å forsterke dramatikken i et allerede alvorlig nyhetsbilde. 

Tetlie er likevel enig i at det er en vanskelig balansegang.  

– Det ligger i journalistikkens natur at vi skal være sannhetssøkende, og det ligger selvsagt til grunn for vårt arbeid. Det er vår oppgave å belyse at det er blitt en økt usikkerhet i Europa blant annet som følge av Russlands invasjon av Ukraina, og vi er opptatte av å være faktadrevet og presise når vi gjør dette. 

Samtidig legger han til at de ikke ønsker å spre unødig frykt, selv om krigen i Ukraina påvirker Norge, Europa og store deler av verden på en omfattende måte. Tetlie understreker derfor at de ønsker en bred dekning av krigen.  

Det at det nå pågår to alvorlige kriger på samme tid, gjør imidlertid medienes oppgave enda vanskeligere. Tetlie forklarer at de også gir krigen på Gaza stor oppmerksomhet.  

– I sum kan det bli mye krigsstoff som kan gi et overveldende og negativt bilde av verden, men vi forsøker å sette nyhetene mest mulig i kontekst og rydde opp for folk og fortelle om hva som står på spill, sier Tetlie.