Ekstremismens normaliseringshopp

— Siden Elon Musk hevet sin høyre arm på Trumps innsettelse, har Hitler-hilsenen begynt å dukke opp i norske skolegårder, sier Jonas Bals, historiker og forfatter av bøkene Våre kamper og Kampen fortsetter.

Bals ser en tydelig økning i høyreekstreme holdninger globalt, og påpeker at ytre høyre aldri har hatt så stor oppslutning som de har i dag.

— Det er også mye som rører seg i Norge, både i kristne, konservative og mer tradisjonelt høyrepopulistiske miljøer, men også i miljøer rundt steigan.no og partiet Fred og Rettferdighet, forklarer Bals.

Han mener at mediene bidrar til forvirring og bagatellisering når de omtaler Elon Musk sin hilsen som en kontroversiell gest, og understreker at ordvalg har betydning for hvilke holdninger som får grobunn i samfunnet.

— Fascistene var i alle fall ikke i tvil om hva de så, og det burde ikke vi være heller, sier Bals.

Noen uker etter Musks opptreden stod blant andre Steven Bannon og gjentok hilsenen på den konservative konferansen for politisk handling, CPAC. Bals forteller at høyreekstreme velger sine betegnelser, ord og virkemidler med omhu.

— Før andre verdenskrig kalte høyreautoritære og nasjonalister seg åpent for fascister. I tiårene etter 1945, måtte de velge seg andre begreper. Nå kaller de seg heller identitære, alt-right eller nasjonalkonservative, forklarer Bals.

Bals påpeker videre at etter andre verdenskrig skjulte høyreekstrem ideologi seg bak andre merkelapper, selv om de fleste ideene forble de samme. De snakket mer om kultur enn rase eller hudfarge, men ellers var lite nytt.

Elisabeth Ivarsflaten er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Hun er ekspert på høyreekstremismens idéinnhold.

— Høyreekstremismen har et grunnleggende narrativ av at man står på kanten av et stup, og at man er nødt til å gripe inn før samfunnet blir ødelagt, forklarer Ivarsflaten.

Ideologien baserer seg på forestillingen om en ytre og en indre fiende. Den ytre fienden er som oftest en minoritetsgruppe, som jøder, muslimer eller personer med funksjonsnedsettelser. Den indre fienden kan for eksempel være politikere som er på venstresiden, eller som er forbundet med kommunismen.

— I Norge er Arbeiderpartiet utpekt som den indre fienden. Høyreekstremistene tror for eksempel at Ap konspirerer med muslimene om å ødelegge nasjonen, sier hun.

En av de største utfordringene i ekstremismebekjempelse er å finne en felles forståelse for hva høyreekstremisme er.

— Når det gjelder antiislamske bevegelser som Sian og Pegida, er vi uenige om en slik høyreekstremisme skal bekjempes, eller om det blir en knebling av ytringsfriheten, sier hun.

Ivarsflaten ser at høyreekstremistiske ideer har vokst i betydning etter hvert som de i stadig større grad har inngått som en del av verdensanskuelsen til mektige partier og personer, som AfD i Tyskland og Geert Wilders i Nederland.

Hun kaller det for et normaliseringshopp, som skjer i forbindelse med kriser knyttet til flyktninger, innvandring eller terror.

— For eksempel så skjedde Brexit og Trump i kjølvannet av flyktningkrisen i 2015, sier hun.

Slike normaliseringshopp gjør at de store partiene på ytre høyre får større makt til å bestemme hvor grensene går. Norge har et stort parti som av mange defineres som ytre høyre, og det er Fremskrittspartiet. De er for tiden Norges nest største parti, og regnes som fullt ut demokratisk.

— Det blir feil å kalle dette partiet og deres velgere høyreekstreme, men det er samtidig riktig å si at de har både partimedlemmer og sympatisører som gjennom årenes løp har gitt uttrykk for høyreekstreme ideer og fiendebilder, sier Ivarsfalten.

Høyreekstremismens videre vekst i Norge hviler på hvordan Frp velger å ordlegge seg i valgkampen, og hvor sterke virkemidler de velger å bruke.

— FrP får mye makt til å bestemme hvor ekstremt folk vil velge å ytre seg i spørsmål som tar for seg muslimer og innvandrere. Men de har også muligheten til å fremme enda større forståelse, sier hun.

— Det er et ansvar jeg opplever at FrP-politikerne til tider forstår, men andre ganger virker det som om de ikke forstår det i det hele tatt, mener hun.